Jeg kom plutselig til å tenke på at det ikke er alle som kan forstå hva som står på denne bloggen. Jeg bruker en wushu terminologi som svært få utenforstående kjenner til (og som en del wushu-utøvere sikkert heller ikke kjenner til).
Så, litt inspirert av Journal of Chinese Martial Arts Wuxupedia, har jeg bestemt meg for å skrive en en del innlegg om wushu terminologi. Målet er å forklare noen viktige begrep på en forståelig måte, men uten å overforenkle det. Jeg regner også med at jeg etter hvert kommer til å linke til egne innlegg om de viktigste begrepene fra denne ordlisten. Begrepene er beskrevet på følgende måte:
Kinesisk pinyin (kineiske tegn)
1. Definisjon
2. Alternativ definisjon/annet bruksområde for samme begrep.
Generelle begrep
Wǔshù (武术)
Tàolù (套路)
1. En form: en kombinasjon av en angrep og forsvarsbevegelser, som uttrykker en wushustilarts prinsipper. Tilsvarer kata i karate og tul (mønster) i taekwon-do.
2. En konkurransegren innen wushu hvor utøveren utfører en form, ofte med akrobatiske elementer.
3. Et synonym for moderne ytre former (ytre taolu), changquan og nanquan.
Sǎnshǒu (散手)
1. Frikamp basert wushuteknikker, prinsipper og kinesisk filosofi.
2. En konkurransegren innen wushu hvor utøveren har lov å bruke slag, spark og kast.
Qìgōng (气功)
Kinesiske helseøvelser hvor man synkroniserer åndedrett med rolige bevegelser og mentale øvelser.
Gōngfu (功夫)
"Kung fu" betyr hardt arbeid og blir brukt for å vise at noen har oppnådd gode ferdigheter i noe. Man kan si at en god kokk har "gōngfu". Kung fu ble tidligere brukt som et synonym for wushu.
Moderne stilarter
Chángqúan (长拳)
1. Standardiserte former laget etter 1950 og som er basert på stilarter fra Nord-Kina. Kjennetegnes av høye spark, store estetiske bevegelser, akrobatikk og et raskt skiftende tempo.
2. En fellesbetegnelse for de tradisjonelle stilene Nord-Kina.
Nánquán (南拳)
1. Standardiserte former laget etter 1950 og som er basert på stilarter fra Sør-Kina. Kjennetegnes av solide stillinger, raske håndbevegelser og kraftige kamprop.
2. En fellesbetegnelse for de tradisjonelle stilene fra Sør-Kina.
Tàijíquán (太极拳)
En indre stilart som kjennetegnes av rolige, flytende bevegelser og sine gode effekter på helsen.
Standardiserte våpen
Tàijíjiàn (太极剑)Taiji sverd; et sverd med to egger som brukes til taiji. Er ofte stivere og tyngre enn en vanlig jian, og med et litt bredere håndtak.
Changquan våpenVåpen som er standardisert basert på stilarter fra Nord-Kina, og som brukes sammen med changquan. Ved å ligge på -shù (术) får man navnet på konkurranseklassene i moderne wushu - f.eks. dāoshù (刀术).
Sabel; sverd som bare har en egg.
Jian (剑)
Sverd; sverd som har to egger, en på hver side.
Stokk; en kjepp som skal være en hånd høyere en hodet til utøveren.
Qīang (枪)
Spyd som skal være en en arm høyere en hodet til utøveren.
Nanquan våpen
Våpen som er standardisert basert på stilarter fra Sør-Kina, og som brukes sammen med nanquan.
Nándāo (南刀)
Sydlig sabel; sverd som bare har en egg. Kortere og breiere en sabel fra Nord-Kina og kan brukes med to hender.
Nángùn (南棍)
Sydlig stokk; kjepp som skal gå opp til øret på utøveren.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar