Den 13. november 2010 var det NM i Wushu i Oslo, arrangert av OSI Kung Fu. Av diverse årsaker (skader og tidspress) var jeg den eneste som kunne stille fra Bergen Wushu, og det bare såvidt. Her følger en beskrivelse av min opplevelse av dagen.
Uken før NM vurderte jeg å trekke meg fra hele stevnet. Jeg hadde stort sett bare trent jibengong i høstsemesteret, og selv om jeg var fornøyd med fremgangen der, så hadde jeg ikke trent nok på selve taoluene jeg skulle konkurrere i. Heldigvis ble jeg overtalt i siste liten, og etter intensiv trening på formene var jeg så klar som jeg kunne bli.
Før stevnet hadde jeg tre viktige tanker i hodet mitt. Den første var: - Jeg må representere Bergen Wushu, og vise hvor dyktige trenerne mine er. Min andre tanke var - Wushu er ikke opprinnelig en oppvisningsport, som skal gjøres når man er på topp, men en kampform, som man må kunne utføre når som helst uavhengig av fysisk tilstand. Det tredje jeg tenkte var - Dersom jeg gjør mitt beste, men ikke vinner så viser dette at Norsk wushu er i vekst. På mange måter var det siste viktigst for meg, at Norsk wushu fortsetter å utvikle seg.
Kongepokal til Bergen Wushu
Det gikk litt i ett for meg på stevnedagen. Flyet ble forsinket så jeg måtte begynne oppvarmingen på flytoget, og da jeg kom frem skulle konkurransene til å begynne. Det var også litt stress med å skifte mellom nanquan, changquan (jianshu) og taijiquan drakt mellom formene.
Det jeg lå merke til på stevnet var at det mange dyktige utøvere i tradisjonell wushu blant annet fra Oslo Wutan Guoshu Klubb, men dessverre ikke nok til at de fikk en egen klassen. Jeg ble overasket over nandu'ene til Alex Vu og de jeg senere så wuzuquan'en til Cecilia You, ble jeg enda mer imponert.
Selv klarte jeg meg tydeligvis bra, for jeg tok gull i alle klassene mine og fikk til og med H. M. Kongens Pokal for beste utøver. Så jeg er selvfølgelig fornøyd med plasseringen, og over at jeg fikk sikret kongepokalen til Bergen Wushu, men jeg var på ingen måte fornøyd over mine egne prestasjoner på stevnet. Som jeg trodde før konkurransen, presterte jeg ikke optimalt. Formene hadde ikke den tekniske presisjonen og flyten som jeg ville ha, og levde ikke opp til min egne krav.
Dette så jeg også til Vestnytt da de intervjuet meg. Ettertid fikk jeg høre at jeg hadde vært for negativ. Så i dette innlegget vil jeg rette litt opp i dette. Jeg synes at jeg fortjente kongepokalen: jeg vant flest gull i et nasjonalt stevne, med forholdsvis høy kvalitet og kvantitet på deltagerne (til å være i Norge).
Men personer med innsikt i wushu, vil nok være enig med meg i at formene jeg utførte ikke var så gode, i forhold til kravene til formene og til stilartene. Så her kommer jeg til å gjøre det mulig å sammenligne mine former med former utført av kinesere.
Noen vil kanskje påstå at dette er å trekke meg selv ned, men jeg har ingen tvil om at jeg vil bli, eller er, langt bedre enn det jeg viste på NM. Når man gjør en taolu på et stevne er man naken foran dommerne, og ved å lage dette innlegget er jeg ærlig ovenfor leserne.
Åpen våpenklasse: Jianshu
Jianshu er bruken av sverd og kjennetegnes av store estetiske bevegelser, og av utøveren bruker kroppen hele kroppen aktivt til unvikelse og angrep.
Det skal sies at jeg er fornøyd med det første sparket, og den siste seksjonen av formen.
Indre håndform: Chen taijiquan
Chen stil taijiquan kjennetegnes av avspennte, flytende, sirkulere bevegelser, dype stillinger, indre ro og plutselige temposkifter.
Enkelte elementer i formen er OK, men selve formen var ikke skikkelig automatisert før stevnet så den mangler en overordnet flyt. Jeg ser også at jeg mangler synkronisering mellom hofte og armer i noen bevegelser, noe som ikke er bra. Kanskje kommer jeg til analysere formen i detalj senere, slik at jeg kan lage en liste over alvorlige feil, for min egen del.
Ytre håndform, åpen klasse: Nanquan
Jeg har ikke film av nanquan formen min, men dette var uansett den jeg var mest fornøyd med. Denne hadde jeg trent litt på, og den virket kortere og kortere hver gang jeg gikk den. Men jeg manglet en viktig nandu i formen.
Det er tvilsomt at jeg var i nærheten av samme kraft og flyt som denne karen:
Toppidrettslæreren min ville sagt: - Du skal ikke sammenligne deg med kineserne, men med nordmennene. Så da er jeg kanskje ikke så dårlig likevel?
Men mye bedre skal det bli!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar