Da jeg var 13 år gammel fikk jeg med mamma på taiji trening, fordi jeg hadde hørt det var bra for de som hadde hatt kreft. Sammen har vi trent taijiquan i mange år nå. Slik fikk jeg mitt første møte med kampkunsten som kom til å forandre livet mitt.
En annen ting som forandrer livet er å vite at noen du har nær har fått en alvorlig sykdom. Slik var det da mamma fikk kreft da jeg var i begynnelsen av tenårene, og slik er det nå: Mamma har fått lungekreft igjen.
Etter jeg fikk vite dette har jeg måttet prioritere andre ting enn denne bloggen, selv om jeg gjerne skulle ha skrevet mer. Jeg beklager til de som kan ha ventet på nye innlegg. Jeg må innrømme at det også til tider har vært vanskelig å komme seg gjennom daglige oppgavene, men jeg er fornøyd med å ha klart å trene wushu og å undervise i taijiquan uten avbrekk, selv i den vanskeligste perioden -takk til de få som fortsatt er igjen på Taiji 1
Nå som jeg er ferdig med studiene for dette semesteret, satser jeg på å kunne publisere noen innlegg utover sommeren.
Når det gjelder mamma, så er hun ferdig med behandlingene - så vi venter bare på resultatene.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar