Aiwu - Love Wushu

Wushu.no

2011-09-09T23:24:00.000-07:00

I den siste tiden har jeg vært opptatt med wushu.no, og har derfor ikke fått tid til å blogge.

Torstein Skulbru har gitt websidene et skikkelig løft, både på design og ikke minst på funksjonalitet. Vi bruker nå Wordpress, Buddypress for å drive siden, noe som gjør at den er veldig brukervennlig. Siden er riktignok ikke helt ferdig enda, vi skal blant annet lage en webshop og jeg håper også på å få overført wushuklipp.blogspot.com til wushu.no.

Funksjoner

Noe av det som er best med nye wushu.no, er medlemssidene. Alle kan logge seg inn og komme til en sosial side. Her kan du blant annet:

- Bli med i grupper (taolu, sanshou, taiji)
- Delta på forumene
- Lag og delta på events
- Send personlige meldinger
- Skriv oppdateringer
- Lag delte dokumenter for å løse oppgaver
- Bli belønnet for din aktivitet på nettsiden

Funksjoner som vi håper på få inn senere er:

- Personlig kalender som viser dine treningstider og events
- Webshop - muligens med belønning for aktivitet på nettsiden
- En stor videodatabase
- Flere artikler om wushu og Bergen Wushu

Siden sist

2011-06-15T13:48:00.000-07:00

Siden sist har vi blant annet inviteret til sommerleir i wushu, arrangert Konfutsecup for første gang, holdt et oppstartsmøte og laget en strategiplan for Bergen Wushuklubb. Professor Gong Wenmin er også tilbake i Bergen.

Sommerleir 2011
Sommerleiren i wushu blir fra 31. juli til 3. august på Studentsenteret i Bergen. Det vil bli tilbydd fem dager med trening i taiji, taolu og sanshou, samt helgeseminar i qigong. Det blir også mulig å trene baguazhang eller qinna. Det kommer mange gode trener, blant annet Gong Wenmin, Hu Nan og Li Enjie. I tillegg håper vi på Zhu Hong og Yang Hui.

Konfutsecup I - 2011
Den 12. juni arrangerte vi for første gang KC mellom Bergen Wushuklubb, BSI Wushu og Øygarden Wushuklubb. Målet var å gi nye utøvere en mulighet til å prøve seg i konkurranse, og det målet føler jeg at vi har oppnådd. Vi hadde 25 starter, der mange nye utøvere gikk flere former. Målet er at Konfutsecupene etter hvert skal bli mellom alle klubber som er tilknyttet CiB.

Strategiplan
Vi har laget en strategiplan for Bergen Wushuklubb, der hovedmålet er at klubben skal bli et knutepunkt for kinesisk kultur og wushu av høy kvalitet i Bergensområdet. Dette gjør det mulig for BWK å ha en funksjon som moderklubb for andre klubber som BSI Wushu, Løvstakken Wushuklubb osv.

Vi har også bl.a. satt verdiene: respekt, ærlighet, ydmykhet og iherdighet.

Wushu professor i Bergen!

Professor Gong Wenmin er tilbake i Bergen, og han har allerede hold noen svært gode treninger. Han har også røpet at han var Jet Li's trener!

Om blogging

2011-06-15T13:30:00.000-07:00

De som kjenner meg vet hvorfor jeg begynte taijiquan, og ikke en annen kampsport. Dette er også svaret på hvorfor jeg ikke har oppdatert bloggen siden mars.

Da jeg var 13 år gammel fikk jeg med mamma på taiji trening, fordi jeg hadde hørt det var bra for de som hadde hatt kreft. Sammen har vi trent taijiquan i mange år nå. Slik fikk jeg mitt første møte med kampkunsten som kom til å forandre livet mitt.

En annen ting som forandrer livet er å vite at noen du har nær har fått en alvorlig sykdom. Slik var det da mamma fikk kreft da jeg var i begynnelsen av tenårene, og slik er det nå: Mamma har fått lungekreft igjen.

Etter jeg fikk vite dette har jeg måttet prioritere andre ting enn denne bloggen, selv om jeg gjerne skulle ha skrevet mer. Jeg beklager til de som kan ha ventet på nye innlegg. Jeg må innrømme at det også til tider har vært vanskelig å komme seg gjennom daglige oppgavene, men jeg er fornøyd med å ha klart å trene wushu og å undervise i taijiquan uten avbrekk, selv i den vanskeligste perioden -takk til de få som fortsatt er igjen på Taiji 1

Nå som jeg er ferdig med studiene for dette semesteret, satser jeg på å kunne publisere noen innlegg utover sommeren.

Når det gjelder mamma, så er hun ferdig med behandlingene - så vi venter bare på resultatene.

Dokumentar om indre stilarter

2011-03-10T04:54:00.000-08:00

Taijiquan, xingyiquan og baguazhang

Dokumentaren gir en innføring i de indre stilartene; taijiquan, xingyiquan og baguazhang. Må får også høre historien om Yang familens taijiquan.

Taolu

2011-03-08T14:59:00.000-08:00

Tre ulike bruksområder

Det internasjonale wushuforbundet (IWUF) definerer taolu slik:

"Wushu taolu is a set of connecting stylized movements choreographed according to certain laws, embodying the philosophical connotation of attack and defense."

Jeg vil hevde at det i norsk dagligtale (blant wushu-utøvere) er tre litt ulike bruksområder for ordet taolu:

1. En form: en kombinasjon av en angrep og forsvarsbevegelser, som uttrykker en wushustilarts prinsipper. Tilsvarer kata i karate og tul (mønster) i taekwon-do.
2. En konkurransegren innen wushu hvor utøveren utfører en form, ofte med akrobatiske elementer.
3. Et synonym for moderne ytre former (ytre taolu), som changquan og nanquan.

En wushu form

"套路 [Tàolù] Routine"

Fra IWUFs wushuordbok.

På norsk har vi i mange år oversatt oversetter vi taolu til form; en kombinasjon av en angrep og forsvarsbevegelser, som uttrykker en wushustilarts prinsipper. Alle bevegelsene i en form, har en funksjon og som oftest kan bevegelsene overføres til en kamp/selvforsvars situasjon. I andre tilfeller kan bevegelsene i formen være laget for å trene f.eks. bevegelighet eller for å kontrollere pusten.

Å bruke former er en gammel treningsmetode som blant annet gjør det mulig å overlevere teknikker og prinsipper, fra en generasjon til den neste. I tradisjonelle stilarter kan man ofte finne at formene inneholder både teknikk, taktikk og strategi for den stilarten. Det uttrykkes for eksempel ved hvordan man forflytter seg i formen.

Taolu kan sammenlignes med kata i karate eller et mønster i taekwon-do (tul/poomsee) og ulike stilarter har egne former. Vi har f.eks. 24-form i Yang stil taijiquan, changquan guiding og yi lu i Chen stil taijiquan.

En oppvisningidrett

Taolu er også en oppvisningsidrett, der en utøver går gjennom en koreografert form av standardiserte kampbevegelser som skal utrykke stilartens essens og egenart, på et mykt teppe som er 14 x 8 meter.

Utøveren blir vurdert etter hvor bra han gjør bevegelsene, hvor bra stilartens essens kommer frem og kan få ekstra poeng ved å gjøre vanskelige bevegelser (nandu). Det blir så gitt en poengsum som er mellom 1 og 10. Den utøveren som har den beste utførelsen vinner i klassen.

I internasjonale konkurranser i moderne taolu har man følgende klasser:

Åpen hånd

长拳 Changquan (Lang boksing)
南拳 Nanquan (Sydlig boksing)
太极拳 Taijiquan (Taiji boksing)

Korte våpen

刀 Dao (sabel)
剑 Jian (sverd)
南刀 Nandao (Sydlig sabel)
太极剑 Taijijian (Taiji sverd)

Lange våpen

棍 Gun (Stokk)
枪 Qiang (Spyd)
南棍 Nangun (Sydlig stokk)

For flere personer

对练 Duilian (Koreografert kamp)
集体 Jiti (Gruppeoppvisning)

I tillegg konkurreres det i tradisjonelle former, hvor utøverne blir bedømt med utgangspunkt i hvor godt de oppfyller kravene til den tradisjonelle wushustilarten.

Taolu som synonym for ytre former

En tredje må å bruke ordet "taolu" på, er som synonym for "ytre former". Man kan i blant høre om taolu, taiji og sanshou som tre forskjellige ting. Det stemmer dårlig med definisjonene over, der man kan se at det finnes taolu'er i taijiquan og at taijiquan inngår i taolu konkurranser.

Likevel er dette et vanlig bruksområde, som vi blant anent finner på Beijing Sport University og i Bergen Wushu. Når vi bruker ordet "taolu" på denne måten, mener vi former fra "ytre stilarter" som changquan og nanquan (og ikke fra fra taiji)

Les mer om wushu terminologi i Wushu Terminologi - Del 1

Få nye innlegg på epost!

2011-03-07T14:58:00.000-08:00

Nå er det mulig å bli automatisk oppdatert på nye innlegg på bloggen, via epost. Bare fyll inn epostadressen i boksen litt nede på høyre side.

Det går også ann å følge bloggen ved å trykke "følg", eller å få oppdatering på RSS feed, f.eks. i Google Reader. Flott at det er nok interesse rundt bloggen, til at dette i det hele tatt er nødvendig.

Flere gode innlegg på vei

2011-03-06T15:36:00.000-08:00

Jeg håper folk har fått nytte av bloggen etter hvert. Det begynner å en del artikler her på bloggen, og noen som jeg vil vurdere som ganske verdifulle for wushu-utøvere og idrettsfolk.

Når jeg skriver, så gjør jeg mitt beste for at artiklene skal holde forholdsvis høyt nivå. Det krever derfor en del tid og innsats å skrive ett skikkelig innlegg på denne bloggen. Målet er likevel å forsøke å skrive ett innlegg om dagen, eller minst fire i uken. Jeg håper derfor dere fortsetter å lese på bloggen.

Og ikke glem å kommentere på innleggene..

Det er flere artikler som er under arbeid akkurat nå, og som vil bli publisert så snart jeg blir ferdig med dem. Blant annet:

Sommerleir Bergen 2011
Zhan Zhuan - Stående meditasjon
Bevegelighetstrening
Taolu (terminologi)
Basistrening i tradisjonell wushu
Beijing Sport University - Området rundt
Gerd J Hjørnevik: Intervju med en wushu-utøver
Wubuquan - Den første formen
Beijing 2010/11 - Del 1
Taiji 1: Brush Knee
Å komme på nett i Kina
Taolu: Regler

Så lenge folk fortsetter å trene wushu, og å lese bloggen, så fortsetter jeg å skrive så mye som jeg kan.

Xanda

2011-03-06T05:13:00.000-08:00

Forholdsvis realistisk wushu kamp

Xanda er en kinesisk film fra 2004 som handler om en taolu-utøver som forsøker å bli en sanshou mester. Det spesielle med denne filmen, er at den viser noe som ligner forholdsvis mye på ekte wushu kamp; sanshou/sanda. (Sammenlign for eksempel med den siste kampen i Karate Kid (2010), som er noe mer urealistisk).

Hovedpersonen er en utøver som er lokal mester i nanquan, og som også trener Chen stil taijiquan (se 0:25 i dette klippet), men som tydeligvis ikke har trent så mye på kamp. Vi ser tydelig at det er enkle effektive midler som virker i kamp, mens store flotte bevegelser ikke fungerer.

Bevegelsene i sanshou er hentet fra tradisjonell wushu, og det er derfor likevel mulig for hovedpersonen å bli god i sanshou på kort tid, da han har god jibengong. Treneren min Li Enjie, nevnte at dette også har skjedd i virkeligheten: En taolu student på BSU lærte seg sanshou på to år og vant over de som bare hadde trent sanshou.

Se forresten på hvor mye klippet over har til felles med dette klippet fra Enter The Dragon (1973), hvor Bruce Lee forklarer sin kampkunst filosofi:

Basistrening

2011-03-04T15:20:00.000-08:00

Grunnleggende trening

Olympiatoppen definerer basistrening som generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper.

”Trening av grunnleggende fysisk-, koordinativ-, sosial- og psykisk kapasitet på et generelt og et idrettsspesifikt nivå. Dette for å skape optimale forutsetninger for all spesifikk trening i den enkelte idrett”

En egenskap er noe vi har og som påvirker prestasjonen direkte, som for eksempel bevegelighet, balanse og motivasjon. Egenskaper er medfødte og varige trekk som kan utvikles blant annet gjennom vekst, modning og trening.

Egenskaper er igjen grunnlaget til ferdigheter. I idrett er ferdigheter blant annet teknikk og prestasjoner. Ferdigheter viser seg i evnen til å løse en bevegelsesoppgave. Jo bedre en utøver løser en oppgave rent teknisk, jo bedre ferdighet har utøveren.

Innhold
Generell basistrening
Spesifikk basistrening
Jibengong

Generell basistrening

Vi kan skille mellom generell og idrettspesifikk basistrening.

Olympiatoppen definerer generell basistrening som:

Trening som ivaretar en helhetlig utvikling (sosial-, mental-, fysisk-, og koordinativ kapasitet)
Trening som er med på å bygge opp en allmennfysisk kapasitet hos utøveren, som gjør dem i stand til å absorbere og tåle mye trening
Treningen som har til hensikt å være skadeforebyggende

Dette inkluderer blant annet generell utholdenhet, styrke, bevegelighet, koordinasjon, spenst og hurtighet. På OLT's nettsider kan man finne en gode videoer av øvelser for generell basistrening, delt i kategoriene koordinasjon, stabilisering/styrke og bevegelighet. Målet er at utøvere skal være "trent for å trene".

Les mer om sosial-, mental-, fysisk-, og koordinativ kapasitet på OLT's nettsider.

Spesifikk basistrening

Idrettspesifikk basistrening er trening som har mer tilfelles med idretten man trener for. Olympiatoppen beskriver dette som at "idretten må trenes med variasjon", og definer dette som:

Trening som underbygger den grunntekniske utvikling i ikke konkurransespesifikke omgivelser. Denne treningen gir seg uttrykk i en likhet (imitasjon) i forhold til det tekniske (bevegelser), muskelbruk (kraft), intensitet og/eller mentale forhold.

I forhold til wushu kan man f.eks. trene spesifikk på bevegelighet til spark, eksplosiv styrke til slag og spenst for å hoppe bedre. Man kan tilpasse utholdenhetstreningen til intensiteten i en sanshou kamp og trene i intervaller på 2 min for å gjøre treningen mer idrettspesifikk.

Se innholdlisten over temaer om treningslære, for mer informasjon om ulike treningsformer for generell og spesiell basistrening.

Jibengong

Basistreningen gir et godt grunnlag til å bygge på, slik at det blir lettere å mestre idrettspesifikk teknikk. Innen wushu har vi det vi kan kalle teknisk basistrening eller jibengong. Dette er en kombinasjon av idrettspesifikk basistrening (bevegelighet m.m.) og grunnleggende wushuteknikk.

Vi gjør dette på begynnelsen av treningen, før vi begynner på mer teknisk trening av en taolu eller sanshou. Jibengong inkluderer blant annet bevegelighet, spark med strak fot og trening av stillinger og overgangene mellom disse.

Vi kan kanskje også dele jibengong inn i en generell og en stilartsspesifikk del. Den første delen inkluderer blant annet tøyning, spark med strak fot, og enkelte øvelser som alle wushu-utøvere får svært godt utbytte av. Den stilartspesifikke delen kan inkludere en stilarts gåøvelser (bufa), spesielle spark og signaturbevegelser som skaper kjernen i stilarten.

Les mer om treningslære

Kilder

Gjertset, Haugen & Giske. 2006. Treningslære (3. utgave). Oslo: Gyldendal

http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/ungeutovere/fagstoff/basistrening/page545.html
(hentet 23:45 04.03.2011)

Oppvarming

2011-03-03T16:27:00.000-08:00

Forbereder kroppen på aktivitet

Oppvarming er aktiviteter vi gjør før trening eller konkurranse for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. Når har varmet opp øker prestasjonsevnen på fysisk og psykisk og man får mer lyst til å trene. Oppvarming har også en forebyggende effekt mot skader.

Innhold
Aktiv oppvarming - Hvordan
Veiledning til en god oppvarming
Oppvarming i Wushu
Hvorfor virker det?

Aktiv oppvarming - Hvordan

Den vanlige formen for oppvarmingen, aktiv oppvarming, går ut på at man bruker musklene i kroppen for å bli varm. Det finnes også passiv oppvarming hvor man bruker en ytre varmekilde, men dette fungerer dårlig og blir derfor nesten alltid brukt i kombinasjon med aktiv oppvarming.

Vi skiller også mellom generell og spesiell oppvarming, innen aktiv oppvarming. Førstnevnte er generelle øvelser som går igjen i alle treningsformer, felles for disse er at de er effektive og tar i bruk store muskelgrupper. Senere i økten kommer spesiell oppvarming. Dette er øvelser som har mer til felles med det du varmer opp til. Øvelser som ligner på de du gjør i idretten eller som er spesielt nyttig for denne idretten.

Veiledning til en god oppvarming:

Bruk relativt store muskelgrupper for å produsere varmer, særlig musklene i beina og omkring hoftepartiet.
Begynn rolig og øk intensiteten gradvis.
Gå fra generelle øvelser, til spesielle øvelser som har samme bevegelsesmønster som det du skal trene.
Drikk under oppvarmingen for å beholde veskebalansen.
Oppvarmingen bør inneholde tøyning av musklene (skadeforebyggende).
Sørg for å holde varmen under oppvarmingen, kle deg etter vær og varme.
Unngår raske og store leddutslag tidlig i oppvarmingen (skadeforebyggende).
Unngå brå start og stopp tidlig i oppvarmingen (skadeforebyggende).

I tråd med treningsprinsippene bør oppvarmingen være effektiv (kortere enn resten av økten), variert og spennende. Det er også sagt at oppvarmingen før en konkurranse bør være mer omfattende en før trening, men man bør likevel varme godt opp før trening. Særlig om man trener wushu.

Oppvarming i Wushu

De fleste oppvarmingen i wushu følger en viss plan, som blir noe endret etter hva som skal trenes i økten:

Jogging
Øvelser som bruker store muskelgrupper (kneløft m.m.)
Tøyning (av musklene vi bruker i wushu, særlig i beina)
Oppvarming av små ledd (rotasjoner)
Aktiv bevegelighetstrening (spark med strak fot)

Dette er bare skjelettet til oppvarmingen og med utgangspunkt i dette kan det gjøres mange variasjoner. Noen ganger velger trenerne å inkludere leker og parøvelser som trener wushu spesifikke egenskaper, andre ganger kan intensiteten tones ned og sparkene erstattes med qigong øvelser.

Første og andre punkt er typisk generell oppvarming. Etter dette kommer den spesielle oppvarmingen med glidende overgang inn i hoveddelen av økten.

Hvorfor virker det?

Når man varmer opp øker kroppstemperaturen fra 37 °C til 39 °C, og dette har flere effekter på kroppen:

Blodet og vevsvæsken flyter lettere
Transport av næringstoffer og oksygen til de musklene som arbeider går fortere
Overføringen av oksygen fra blodet til muskelcellene går lettere.
Musklene, leddene, bindevevet og senene blir mer tøyelige
De kjemiske reaksjonene går raskere
Nerveimpulsene går raskere
Samspillet mellom muskler og nerver blir forbedret
Oppmerksomheten mot ulike sanseinntrykk blir skjerpet.
Konsentrasjonsevnen øker
Spenningen i kroppen blir regulert til et gunstig nivå.

Les mer om treningslære

Kilder:

Gjertset, Haugen & Giske. 2006. Treningslære (3. utgave). Oslo: Gyldendal

Treningslære

2011-03-03T08:12:00.000-08:00

Kunnskap om trening

Treningslære er et fag på idrettslinjen som omhandler viktige treningsprinsipper, treningsformer og treningsmetoder. Dette er blant de nyttigste fagene jeg noen gang har tatt. Prinsippene lar seg direkte overføres til en hver idrett, så det er nyttig kunnskap for enhver utøver og trener.

Planen min er å skrive en del innlegg om treningslære på denne bloggen. På denne måten håper jeg at bloggen blir verdifull for idrettsutøvere og trenere fra alle idretter.

Alle treningsformer har nytte av treningslære

Innholdsliste - Innlegg om treningslære

Etter hvert som jeg får tid, har jeg tenkt å gi innføringer i mange av de viktigste emnene innen trening og treningslære.

"Trening defineres som systematisk påvirkning av organismen over tid, med sikte på endring av de fysiske, psykiske og sosiale forutsetningene som ligger til grunn for prestasjonsevnen."

(Gjertset, Haugen & Giske, 2006)

Under følger en liste over de temaene jeg har planlagt å ta opp på bloggen. Etter hvert som jeg skriver blogginnlegg om dem, vil det bli lagt til en link til innlegget om temaet. Dersom det er noen tema dere vil at jeg skal ta opp først eller som ikke er nevnt, så skriv en kommentar på dette innlegget.

Oppvarming
Basistrening
Utholdenhet
- Aerob
- Anaerob
Bevegelighet
Styrke
- Maksimal
- Eksplosiv
- Statisk
- Stabiliserende
- Utholdene
Spenst
Hurtighet
Koordinasjon
Teknikk
Mental trening
Treningsplanlegging
- Prinsipper
- Tester
- Mål
- Planer
Kosthold
Doping
Idrettskader
Fysiologi
Anatomi

Hovedfokuset på denne bloggen er fremdeles wushu og Bergen Wushu, så det kommer nok til å ta litt tid å skrive alle de innleggene. Det jeg kan love er at det vil gå fortere om det er stor aktivitet på bloggen, og mange som kommenterer.

Kilder:

Gjertset, Haugen & Giske. 2006. Treningslære (3. utgave). Oslo: Gyldendal

- Denne boken anbefales på det aller sterkeste!

Nanquan Guiding

2011-03-03T01:53:00.000-08:00

Standardform konkurranseform

Nanquan guiding er en standardisert konkurranse taolu fra 1989, basert på tradisjonell wushu fra Sør-Kina. Før de 2003 var det vanlig å konkurrere med standardiserte former i internasjonale konkurranser. Da var det en form i hver stilart som alle måtte gå i konkurranser, f.eks. changquan guding, daoshu guiding, nangun guiding osv. I dag konkurreres det med egenkomponerte former, som lages av trenerne eller utøverne selv.

Det fine med de standardiserte formene, forhold til de egenkomponerte formene vi har i dag, er at de beholder sin stilarts essens. Bevegelsene i en guiding er nøye gjennomtenkt og basert på prinsippene i en gitt stilart, og ikke bare laget for å vinne en oppvisnings konkurranse. Dette er kanskje en av grunnene til at man fremdeles underviser i guidingene på steder som Beijing Sport University.

Steg-for-steg: Video og bilder

Siden denne formen er fra 1989, finnes det i dag en del instruksjonsvideoer for den. To av disse har funnet veien til Youtube. Begge versjonene er veldig gode, men ingen av de tar teknikkene i detalj. I stedet så viser filmene bevegelsene først i vanlig fart, og så i slow motion. Man får også vite navnet på bevegelsene i formen ved å se videoene (på kinesisk riktignok). På versjon 2 får man også sett formen ovenfra i forhold til taoluteppet, noe som er svært nyttig.

o Steg-for-steg, versjon 1

o Steg-for-steg, versjon 2

Under kan dere også finne taoluen i illustrert form:

Nanquan:

"...is charcterized by various hand techniques, close movement, solid steps, active and diverse fist techniques and deep breath controlled by the diaphragm."

Fra IWUF's wushu ordbok.

Wushu NM 2010

2011-03-02T16:14:00.000-08:00

Eneste utøver fra byen mellom de syv fjell

Den 13. november 2010 var det NM i Wushu i Oslo, arrangert av OSI Kung Fu. Av diverse årsaker (skader og tidspress) var jeg den eneste som kunne stille fra Bergen Wushu, og det bare såvidt. Her følger en beskrivelse av min opplevelse av dagen.

Uken før NM vurderte jeg å trekke meg fra hele stevnet. Jeg hadde stort sett bare trent jibengong i høstsemesteret, og selv om jeg var fornøyd med fremgangen der, så hadde jeg ikke trent nok på selve taoluene jeg skulle konkurrere i. Heldigvis ble jeg overtalt i siste liten, og etter intensiv trening på formene var jeg så klar som jeg kunne bli.

Før stevnet hadde jeg tre viktige tanker i hodet mitt. Den første var: - Jeg må representere Bergen Wushu, og vise hvor dyktige trenerne mine er. Min andre tanke var - Wushu er ikke opprinnelig en oppvisningsport, som skal gjøres når man er på topp, men en kampform, som man må kunne utføre når som helst uavhengig av fysisk tilstand. Det tredje jeg tenkte var - Dersom jeg gjør mitt beste, men ikke vinner så viser dette at Norsk wushu er i vekst. På mange måter var det siste viktigst for meg, at Norsk wushu fortsetter å utvikle seg.

Kongepokal til Bergen Wushu

Det gikk litt i ett for meg på stevnedagen. Flyet ble forsinket så jeg måtte begynne oppvarmingen på flytoget, og da jeg kom frem skulle konkurransene til å begynne. Det var også litt stress med å skifte mellom nanquan, changquan (jianshu) og taijiquan drakt mellom formene.

Det jeg lå merke til på stevnet var at det mange dyktige utøvere i tradisjonell wushu blant annet fra Oslo Wutan Guoshu Klubb, men dessverre ikke nok til at de fikk en egen klassen. Jeg ble overasket over nandu'ene til Alex Vu og de jeg senere så wuzuquan'en til Cecilia You, ble jeg enda mer imponert.

Selv klarte jeg meg tydeligvis bra, for jeg tok gull i alle klassene mine og fikk til og med H. M. Kongens Pokal for beste utøver. Så jeg er selvfølgelig fornøyd med plasseringen, og over at jeg fikk sikret kongepokalen til Bergen Wushu, men jeg var på ingen måte fornøyd over mine egne prestasjoner på stevnet. Som jeg trodde før konkurransen, presterte jeg ikke optimalt. Formene hadde ikke den tekniske presisjonen og flyten som jeg ville ha, og levde ikke opp til min egne krav.

Dette så jeg også til Vestnytt da de intervjuet meg. Ettertid fikk jeg høre at jeg hadde vært for negativ. Så i dette innlegget vil jeg rette litt opp i dette. Jeg synes at jeg fortjente kongepokalen: jeg vant flest gull i et nasjonalt stevne, med forholdsvis høy kvalitet og kvantitet på deltagerne (til å være i Norge).

Men personer med innsikt i wushu, vil nok være enig med meg i at formene jeg utførte ikke var så gode, i forhold til kravene til formene og til stilartene. Så her kommer jeg til å gjøre det mulig å sammenligne mine former med former utført av kinesere.

Noen vil kanskje påstå at dette er å trekke meg selv ned, men jeg har ingen tvil om at jeg vil bli, eller er, langt bedre enn det jeg viste på NM. Når man gjør en taolu på et stevne er man naken foran dommerne, og ved å lage dette innlegget er jeg ærlig ovenfor leserne.

Åpen våpenklasse: Jianshu

Jianshu er bruken av sverd og kjennetegnes av store estetiske bevegelser, og av utøveren bruker kroppen hele kroppen aktivt til unvikelse og angrep.

Det skal sies at jeg er fornøyd med det første sparket, og den siste seksjonen av formen.

Indre håndform: Chen taijiquan

Chen stil taijiquan kjennetegnes av avspennte, flytende, sirkulere bevegelser, dype stillinger, indre ro og plutselige temposkifter.

Enkelte elementer i formen er OK, men selve formen var ikke skikkelig automatisert før stevnet så den mangler en overordnet flyt. Jeg ser også at jeg mangler synkronisering mellom hofte og armer i noen bevegelser, noe som ikke er bra. Kanskje kommer jeg til analysere formen i detalj senere, slik at jeg kan lage en liste over alvorlige feil, for min egen del.

Ytre håndform, åpen klasse: Nanquan

Jeg har ikke film av nanquan formen min, men dette var uansett den jeg var mest fornøyd med. Denne hadde jeg trent litt på, og den virket kortere og kortere hver gang jeg gikk den. Men jeg manglet en viktig nandu i formen.

Det er tvilsomt at jeg var i nærheten av samme kraft og flyt som denne karen:

Toppidrettslæreren min ville sagt: - Du skal ikke sammenligne deg med kineserne, men med nordmennene. Så da er jeg kanskje ikke så dårlig likevel?

Men mye bedre skal det bli!

Fra Kung-Fu Showet

2011-03-02T01:33:00.000-08:00

Bilder fra oppvisningen

Den 13. og 14. februar var det et stort show i wushu, dans og rytmisk gymnastikk m.m. i Bergen. Her er noen bilder som er tatt av Tom Jarane og Lene Kristin Grebstad fra en Bekkalokket Fotoklubb. Forhåpentligvis får vi også snart tilgang til bildene fra Mevatne PhotoStory, som var den offisielle fotografen på showet.

Apropos:

"Kung-fu er et kinesisk uttrykk som brukes når en person har oppnådd gode ferdigheter i en disiplin. Det kan f.eks. dreie seg om sang eller dans. I Kina brukes betegnelsen "wushu" om kampkunst. Dette er Kinas nasjonalsport. Du vil få en fantastisk oppvisning av disse tradisjonsrike ferdighetene."

Fra folderne til showet.

Taiji 1: Uke 9 - Repulse Monkeys

2011-03-01T15:55:00.000-08:00

Denne uken

Denne uken er fokuset på bevegelsen Repulse Monkeys, som er den første bevegelsen i 8-formen. Dette er den bevegelsen vi gjør rett etter vi har løftet og senket hendene. I denne bevegelsen trekker utøveren med den ene hånden og skyver med den andre.

Her er en huskeliste til denne bevegelsen:

- Ikke ta hånden rett bak, men ha ca. 135° mellom armene

- Ha hendene i skulderhøyde
- Vri håndflatene opp mot taket
- Sett håndleddet inn gradvis mens du skyver.
- Unngå skarpe vinkler i håndleddet

Vi vil selvfølgelig også repetere de andre bevegelsene dere har lært. Særlig fokus vil det bli på bevegelsen "Skyhender" (waving hands like clouds, yun shou), som dere nå lærer å gjøre med begge hender. Denne uken repeterer vi fotarbeidet fra side til side. Vi kommer også til å repetere "Grip Spurvens Hale" uten fotarbeidet.

Skuldre og armer

Den langsiktige planen er å gå gjennom kravene til riktig kroppstilling i taijiquan, ved å begynne med hodet og så ta kroppsdel for kroppsdel. Temaet denne uken er derfor skuldrer og armer.

Yang Chengpu skrev dette om skuldre og albuer: "sinking shoulder is a shoulder relaxed and dropping down." "Dropping elbow an elbow relaxed and weighing down."

- Senk skuldrene, la de falle ned.

- Senk albuene, la vekten falle ned.

- Sett håndleddet, unngå skarpe vinkler.

- Albuespissen skal alltid peke ned.

Grunnleggende prinsipper:

Taijiquan handler ikke om å lære flest nye bevegelser, men om å mestre de grunnleggende prinsippene bak alle bevegelsene. Det er derfor viktig å tilstrebe å utføre hver bevegelse mest mulig korrekt.

Her er navnene på bevegelsene i 8-formen. De bevegelsene dere har trent på har en grønn link, mens de dere har lært deler av har en rød link. Trykk på linken for å se video av bevegelsene.

Opening form* (qi shi)
1. Repulse monkey* (dao nian hou)
2. Brush knee, twist step (luo xi ao bu)
3. Parting the wild horse's mane (ye ma fen zong)
4. Cloud hands (yun shou)
5. Golden rooster stands on one leg (jin ji du li)
6. Kick (deng jiao)
7. Grasp the bird's tail (lan que wei)
8. Cross hands (shi zi shou)
Closing form (shou shi)

*Jeg har ikke egne videoer for de to første teknikkene, så jeg har lagt inn link til 8-formen.

Bergen Wushu - Oppvisning 5. september

2011-03-01T11:44:00.000-08:00

Oppvisning i Salem

Den 5. september 2010 var det et stort kampsportshow i Salem ved siden av Bergen Kino. Vi stilte med to utøvere fra Bergen Wushu, en fra Øygarden wushu, samt trenerne Hu Nan og Li Enjie som nettopp hadde ankommet Bergen.

Programmet for wushu:
1. 56 form Chen stil taijiquan (Hu Nan)
2. Jiti, changquan og nanquan (Glenn Solberg og Sofie Nielsen)
3. Jiejiubian (Dara Nazari)
4. Sanshou (Li Enjie og Dara)
5. Duilian (Dara og Glenn)
6. Baguazhang (Enjie)

I tillegg var det oppvisning i wushustilarten hongquan (hung gar), taekwon-do, doce pares, capoeria og mye forskjellig fra Sentrum Kampsport Klubb. Hovedattraksjonen var likevel Narve Læret, verdensmesteren i knusing, som dessverre sto på sviktende grunn - bokstavelig talt.

Wushu Terminologi - Del 1

2011-02-28T15:44:00.000-08:00

Kan du forstå denne bloggen?

Jeg kom plutselig til å tenke på at det ikke er alle som kan forstå hva som står på denne bloggen. Jeg bruker en wushu terminologi som svært få utenforstående kjenner til (og som en del wushu-utøvere sikkert heller ikke kjenner til).

Så, litt inspirert av Journal of Chinese Martial Arts Wuxupedia, har jeg bestemt meg for å skrive en en del innlegg om wushu terminologi. Målet er å forklare noen viktige begrep på en forståelig måte, men uten å overforenkle det. Jeg regner også med at jeg etter hvert kommer til å linke til egne innlegg om de viktigste begrepene fra denne ordlisten. Begrepene er beskrevet på følgende måte:

Kinesisk pinyin (kineiske tegn)

1. Definisjon

2. Alternativ definisjon/annet bruksområde for samme begrep.

Generelle begrep

Wǔshù (武术)

En samlebetegnelse for alle kampkunster fra Kina.

Tàolù (套路)
1. En form: en kombinasjon av en angrep og forsvarsbevegelser, som uttrykker en wushustilarts prinsipper. Tilsvarer kata i karate og tul (mønster) i taekwon-do.
2. En konkurransegren innen wushu hvor utøveren utfører en form, ofte med akrobatiske elementer.
3. Et synonym for moderne ytre former (ytre taolu), changquan og nanquan.

Sǎnshǒu (散手)
1. Frikamp basert wushuteknikker, prinsipper og kinesisk filosofi.
2. En konkurransegren innen wushu hvor utøveren har lov å bruke slag, spark og kast.

Qìgōng (气功)
Kinesiske helseøvelser hvor man synkroniserer åndedrett med rolige bevegelser og mentale øvelser.

Gōngfu (功夫)
"Kung fu" betyr hardt arbeid og blir brukt for å vise at noen har oppnådd gode ferdigheter i noe. Man kan si at en god kokk har "gōngfu". Kung fu ble tidligere brukt som et synonym for wushu.

Moderne stilarter

Chángqúan (长拳)
1. Standardiserte former laget etter 1950 og som er basert på stilarter fra Nord-Kina. Kjennetegnes av høye spark, store estetiske bevegelser, akrobatikk og et raskt skiftende tempo.
2. En fellesbetegnelse for de tradisjonelle stilene Nord-Kina.

Nánquán (南拳)
1. Standardiserte former laget etter 1950 og som er basert på stilarter fra Sør-Kina. Kjennetegnes av solide stillinger, raske håndbevegelser og kraftige kamprop.
2. En fellesbetegnelse for de tradisjonelle stilene fra Sør-Kina.

Tàijíquán (太极拳)
En indre stilart som kjennetegnes av rolige, flytende bevegelser og sine gode effekter på helsen.

Standardiserte våpen

Tàijíjiàn (太极剑)Taiji sverd; et sverd med to egger som brukes til taiji. Er ofte stivere og tyngre enn en vanlig jian, og med et litt bredere håndtak.

Changquan våpenVåpen som er standardisert basert på stilarter fra Nord-Kina, og som brukes sammen med changquan. Ved å ligge på -shù (术) får man navnet på konkurranseklassene i moderne wushu - f.eks. dāoshù (刀术).

Dāo (刀)

Sabel; sverd som bare har en egg.

Jian (剑)

Sverd; sverd som har to egger, en på hver side.

Gùn (棍)

Stokk; en kjepp som skal være en hånd høyere en hodet til utøveren.

Qīang (枪)

Spyd som skal være en en arm høyere en hodet til utøveren.

Nanquan våpen
Våpen som er standardisert basert på stilarter fra Sør-Kina, og som brukes sammen med nanquan.

Nándāo (南刀)
Sydlig sabel; sverd som bare har en egg. Kortere og breiere en sabel fra Nord-Kina og kan brukes med to hender.

Nángùn (南棍)
Sydlig stokk; kjepp som skal gå opp til øret på utøveren.

Taiji 1: Våren 2011

2011-02-27T17:38:00.000-08:00

Drømmejobben min

Nok et semester har jeg fått gleden av å instruere i nybegynnerpartiet i taijiquan (Taiji 1). Jeg er veldig glad for å få denne muligheten, både til å hjelpe medlemmene å utvikle seg som utøvere, og til å få utvikle meg som trener. Dette er rett og slett drømmejobben min.

Så i forbindelse med at BHG er stengt i 2 uker, har jeg bestemt meg for å publisere en del videoer og informasjon om det medlemmene på Taiji 1 lærer i den aktuelle uken. På denne måten kan utøverne få ett nyttig hjelpemiddel i treningen, og forhåpentligvis mer enn nok motivasjon til å fortsette å trene.

Semesterplan 2011

Jeg har lagt mye arbeid ned i planleggingen av dette semesteret. Foruten planene og erfaringen fra de to forrige semestrene, brukte jeg vinteren til å trene taijiquan på BSU og til å lese på taiji-teori, trenings didaktikk, idrettspsykologi m.m.

Treningene er systematisk bygget opp for å gi en gradvis og grundig innføring i prinsippene bak taijiquan. Det er også lagt vekt på at alle skal ha utbytte av treningen, uavhengig av alder og fysisk form.

Målene er at utøverne skal:

Kunne 8-form moderne Yang stil taijiquan
Forstå og utføre den fire første energiene (peng, lu, ji og an)
Kunne gå fremover, bakover og sidelengs
Forstå og utføre push hands med én hånd
Ha en generell forståelse for wushu og taijiquan

Tanken bak planen er å begynne med de enkleste og mest grunnleggende bevegelsene. Disse bevegelsene trener vi mye på gjennom hele semesteret, slik at utøverne får solide basisferdigheter i taijiquan.

De mer kompliserte bevegelsene bygges opp fra enkle basisferdigheter, som trenes i mange uker før hele bevegelsen læres. Dette gjelder særlig "grip spurvens hale" og "skyhender", som er både viktige og sammensatte bevegelser. Målet er at dere på den måten både forstår og mestrer bevegelsene lettere.

Utenom lærer elevene bevegelsene i samme rekkefølge som de utføres i 8-formen, slik at vi etter hvert kan begynne å trene på deler av denne formen. Det læres ca. en bevegelse i uken, men de vanskeligere bevegelsene blir gitt ekstra oppmerksomhet. I tillegg vil vi i blant repetere bevegelsene vi har lært så langt.

Hver uke vil også ha sitt eget tema. Dette temaet kan være generelle prinsipper og tekniske krav til taijiquan, begreper fra taijiquan, generell wushu teori eller treningslære. Ukens team vil bli vektlagt under treningen i den uken, og ofte belyst både med utgangspunkt i helse og i kampteori.

Selv om treningene i en gitt uke stort sett er lik, har de ulike dagene uken ett fast generelt fokus:

Tirsdag: Mer fokus på kampteori og par-øvelser
Torsdag: Mer fokus på helse og avspenning
Fredag: Repetisjon

Etter hvert som vi kommer ut i semesteret vil gradvis mer tid gå med på å trene på form. Utøverne vil også lære enkelte bevegelser fra 24-form Yang taijiquan, slik at de er godt forberedt på neste semester.

Jeg vil gjerne fortsette og utvikle meg som taiji-trener i de mange årene jeg har foran meg, så skriv gjerne en konstruktiv kommentar under artikkelen:

Her finner du semesterplanen for våren 2011

Stanley E. Hennings - Wushu Historiker

2011-02-27T03:34:00.000-08:00

En anerkjent akademiker

I wushu historikeren Stanley E. Hennings ånd, vil jeg i senere innlegg komme med litt kritikk, blant annet mot det som jeg ser på som dårlig wushu og mot missbruk av gamle myter for å oppnå profitt. For å vise hva jeg mener med dette vil jeg her fortelle litt om Henning, og særlig en av artiklene hans:

On Politically Correct Treatment

of Myths in the Chinese Martial art

Henning har tjent 28 år i den amerikanske hæren, blant annet i Taiwan og Hong Kong, hvor han hadde ansvar for undervisningen i kinesisk språk. Han snakker mandarin flytende og har skrevet artikler om wushu historie, og om kinesisk forsvarsstrategi, språk og historie. Artiklene hans holder en svært høy akademisk standard og er svært høy verdsatt av andre som forsker på wushu. Det er derfor vanskelig å finne en engelsk akademisk bok om wushu, som ikke refererer til Stanleys tekster.

Ikke politisk korrekt

I artikelen "On Politically Correct Treatment of Myths in the Chinese Martial art" tar Henning for seg de kjente mytene om Bodhidharma og Zhang Sanfeng, der den første blir sagt å være grunnleggeren av de ytre formene, mens den andre blir sagt å være grunnleggeren av taijiquan og de indre formene. Mytene kort fortalt:

Bodhidharma var en indisk munk som tok med seg Chan (Zen) buddhismen til Henan i Kina. Denne delen av myten blir støttet av historiske kilder, resten ikke. Det er sagt at han her kom til eller grunnla Shaolin Tempelet, men at han mente at munkene var for svake til å klare den harde meditasjonen. Heldigvis hadde han også med seg en kampkunst fra India, som han lærte munkene. Dette ble grunnlaget for shaolinquan, og som myten vil ha det; alle wushustilarter og kampsporter i hele verden.

Zhang Sanfeng er på mange måter en symmetrisk motpol til Bodhidharma. Mens Bodhidharma er en utlending med en utenlandsk religion som skaper harde ytre stilarter, er Zhang Sanfeng en kinesisk taoist (kinesisk religion) prest som skaper de myke indre stilartene. Det blir fortalt at han var trent i shaolinquan, og at han ble inspirert av en kamp mellom en fugl og en slange, til å skape de indre stilartene.

Den kjente wushu historikeren Tang Hao motbeviste imidlertid begge disse mytene allerede tidlig på 1900-tallet, og spørsmålet er hvorfor mange fremdeles behandler disse mytene som fakta. Det finnes f.eks. mange bøker hvor forfatteren forklarer hvordan stilarten har blitt overlevert direkte fra Bodhidharma til han. Som Henning sier det: "This is a reflection of the current level of understanding of the Chinese martial arts in America, which equates to the Chinese level of understanding during the 1920’s"

Henning konkluderer med at det ikke lønner seg å beholde disse mytene som "eldgamle sannheter" i ett forsøk på å være høflig. Mytene er nettopp det, og bør bli behandlet som myter. Han konkluderer med dette:

"The bottom line is, polite deference to the myths surrounding the Chinese martial arts is not only unwarranted but also unworthy of serious scholarship. It is high time that self-styled American martial arts “scholars” took a big step forward out of the 1920’s and up to the threshold of the 21st century."

Og det er i denne ånden, jeg mener at vi nå bør behandle norsk wushu. Vi kan ikke bare fortsette å spre "sannheter" som har blitt motbevist for hundre år siden. Det er på tide at folk får vite hva wushu egentlig er.

Wushu på TV

2011-02-26T13:59:00.000-08:00

NRK oversatte "kung fu" til "wushu" !

Sitter og ser Drunken Master, en god gammel Jackie Chan klassiker, på NRK3 akkurat nå. I filmen snakket de med dubbet engelsk og utfordret hverandre til "a kung fu fight", men det herlige er at NRK oversatte "kung fu" til "wushu". Fantastisk!

For meg er dette et tegn på at folk kanskje begynner å forstå hva wushu er. Jeg regner med at leserne av denne bloggen vet at wushu betyr krigskunst eller krigsteknikk, og er en samlebetegnelse for kinesiske kampkunster. Gongfu på den andre siden betyr hard arbeid, og blir brukt når noen har oppnådd gode ferdigheter i noe, f.eks. i wushu.

Det er ikke lenge siden vi for alvor begynte å informere folk om denne forskjellen. For bare seks-syv år siden var det knapt noen klubber i landet med "wushu" i navnet. Bergen Wushu var f.eks. Bergen Taijiquan Klubb. Det er derfor spennende at vi nå ser at selv NRK oversetter begynner å bruke begrepet wushu.
Utenom så er det litt irriterende at de driver og skifter språk i filmen. De snakker engelsk i fem minutter, så kinesisk i fem, så engelsk. Kan ikke huske det var slik sist jeg så Drunken Master. Regner med at det er noen feil hos NRK. Uansett, filmen er en klassiker det er verdt å se.

Tekniske manualer om moderne taolu

2011-02-26T05:56:00.000-08:00

Etter spørsmål fra en venn i Bergen Wushu, har jeg laget dette innlegget om bøker om moderne taolu. Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om wushubøker, men da med et mer historisk og akademisk fokus. Her vil jeg fokusere på bøker som tar for seg spesifikke teknikker fra moderne taolu og særlig changquan..

Basics of Long Style Boxing av Cheng Huikun

ISBN 7-119-01538-9

Denne boken er skrevet av Cheng Huikun en tidligere trener av Beijing Wushu Team, som i likhet med trenerne i Bergen Wushu er utdannet på Beijing Sport University.

The modern style of Chang Quan combines the good points from the Cha, Hua and Hong boxing styles. It has standerised their hand forms, hand techniques, stances, footwork, leg techniques, balance and jumping movements.

Denne boken tar for seg changquan jibengong (basistrening) og går gjennom stort sett alle teknikkene vi bruker i begynnelsen av taolu timene i Bergen. Boken går gjennom stillinger, slag, spark og andre grunnleggende teknikker. Den inneholder også en gammel oppvisningform.

Cheng Huikun tar for seg prinsippene bak changquan i det første kapittelet. Her går hun gjennom de viktigste punktene ved changquan. Hun har i tillegg ett eget kapittel om hvordan man bør gå frem for å lære changquan lettere og raskere. Boken avsluttes med et kapittel om de gamle reglene for egenkomponerte former.

Boken anbefales på det sterkeste!

Advanced Routines Long Style Boxing av Cheng Huikun

ISBN 7-119-01791-8

Denne boken er på skrevet av samme forfatter som boken over og har mange likhetstrekk. Forskjellen ligger i at denne boken fokuserer på tre bestemte former. Det er derfor ikke så lett å dra nytte av denne boken. Dersom du virkelig har tenkt å gå i dybden av changquan, så kan du få et visst utbytte av å studere enkelt teknikkene i formen.

To sum up, do not be impatient for success in learning Chang Quan. It is very easy to learn the patterns and process the movements. However, if you want to do them well and display the peculiar style of the routines, it is essential to seriously understand the requirements and essential points for the execution of every movement and exercise.

Det som kan gjøre denne boken verdt å kjøpe, er at halve boken omhandler duilian. Duilian er koreografert kamp mellom to eller flere personer. I denne boken er to håndformer for duilian beskrevet. Det er også en nytting introduksjon til duilian, med prinsipper for koreografert kamp.

Også denne boken inneholder ett kapittel om hvordan trene changquan mest mulig effektivt. Dette kan også være verdt lesingen.

Det samme forlaget har gitt ut flere bøker om wushu, som alle er blitt redigert av Wu Bin (Jet Li's trener og grunlegger av Beijing Wushu Team). Jeg har hatt litt problemer med å få tak i disse bøkene men følgende er i allefall gitt ut: "Basics of Broadsword Play", "Basics of Spear Play" og "Soft Weapons". De er alle en del av "Chinese Wushu Series".

Du kan også finne boken "Essentials of Chinese Wushu" på nettet ved å trykke på linken. Denne er utgitt i samme serie, og tar for seg wushu generelt.

Fundamentals of High Preformance Wushu: Taolu Jumps and Spins av Raymond Wu
ISBN 978-1-4303-1820-0

Denne boken er ganske unik. Den tar for seg de vanskelige bevegelsene (nandu) i wushu, og beskriver disse på en nesten vitenskaplig detaljert måte. Forfatteren har samlet på tips og råd for de ulike teknikkene for så å organisere de på en flott måte i denne boken.

As mention before, the most important thing to work on when increasing the difficult rating of your jump inside is to perfect the technique, especially the approach and takeoff.

Boken begynner med å gjennom prinsippene bak teknikkene (nok en gang ser vi hvor viktig dette er). Deretter tar den for seg trening på spenst og rotasjon. Etter dette går den gjennom teknikk for teknikk, fra feijiao (flygende frontspark) til cekongfan (arial).

Han beskriver hver teknikk grundig. Først kommer han med en generell beskrivelse, deretter går han gjennom nøkkelelementer og prinsipper bak teknikken. Så viser han teknikken grundig steg-for-steg. Etter dette følger en lang liste med vanlige feil, hvor han også forklarer hvordan rette feilene. Han avslutter hvert kapittel med treningsøvelser med stigende vanskelighetsgrad for å lære og automatisere teknikken.

Det er også ett eget kapittel om hvordan øke rotasjonen i teknikkene. Her går igjen gjennom alle hoppende og forsøker å vise hvordan man kan øke rotasjonen enda mer.

Just remember, there are more people out there who can do 720° jump insides than people who can do wushu well.

Det siste kapittelet tar for seg teknikker på bakken, eller retter sagt sweeps. Her går han gjennom back sweep og front sweep med samme grundighet som de andre teknikkene. Kort sagt, så anbefales denne boken for alle som vil lære seg skikkelige nandus.

Wushu Dictionary red. Duan Ping og Zheng Shouzhi
ISBN 978-7-5009-3001-3

Denne boken vet jeg ikke om det er mulig å få tak i fra Norge, men den er veldig bra og på engelsk. Dette er en ordbok på laget av det internasjonale wushuforbundet (IWUF). Boken tar for seg alle de viktigste teknikkene innen moderne wushu, alt i fra taijiquan til sanshou. Den tar også for seg mye annet, bl.a. wushu ordtak, om kraft, om viktige personer, om regler osv.

Det som egentlig gjør denne boken så unik, er at den ikke bare er en alfabetisk ordbok. Den er i stedet delt inn i temaer som f.eks. "grunnleggende teknikker" og mindre grupper som f.eks. slag, spark osv:

The dictionary has a collection of over 3000 entries which are classified into 12 categories: general words; schools of Chinese boxing; wushu weapons; basic techniques; exercises; teaching and training; rules of competition and offciating methods; organizations and hierachy; classics; books and magazines; figures; verbes and proverbs; and other words. Each category is further divided into subcatergies according to their functions and features.

Ser du denne boken, så kjøp den. Ser du to eksemplarer, så kjøp begge..

Kinesiske bøker om taolu

Jeg har også valgt å inkludere ISBN til noen kinesiske bøker.
Gamle konkurranseformer
Gunshu Guiding ISBN 7-5009-2159-4
Qiangshu Guiding ISBN 7-5009-2158-6
Jianshu Guiding ISBN 7-5009-2160-8
Nanquan Guiding ISBN 7-5009-1716-3
Pensum i taolu fra Beijing Sport University ISBN 7-5009-2447-X
Nytt pensum fra Kina*
- Wushu for fun (Pre-duan Textbook) ISBN 978-7-04-025830-1
- Changquan (ISBN)
Gammelt pensum fra Kina ISBN 7-5009-1379-6
- Del 1: Changquan, Daoshu, Jianshu, Gunshu, Qiangshu
- Del 2: Nanquan, Nandao, Nangun, Taijiquan, Taijijian

*Disse bøkene m/dvd kommer på engelsk i løpet av året!

Videoer fra Beijing Sport University

2011-02-26T03:32:00.000-08:00

Vimeo med ytre former

For de som søker inspirasjon til wushutreningen er Angela`s profil på vimeo.com full av videoer fra Beijing Sports Universitet, fra skoleeksamener og laguttak. Mye spennende!

Jakob Gyring, Bergen Wushu

Jakob anbefalte en nettside tidligere i dag, og den var så bra at jeg bare måtte lage ett innlegg om den. På Angelas side kan man finne mange videoer av former fra Beijing Sport. Det er per dags dato 187 videoer av studenter fra BSU.

De fleste videoene viser mange moderne former av changquan og tilhørende våpen; daoshu, jianshu, gunshu og qiangshu. Det er også mange gode videoer nanquan og av duilian, koreografert kamp. Du kan også finne noen videoer av tradisjonelle stilarter og våpen som fanziquan, tongbeiquan og jiujiebian.

Du kan også finne følgende instruksjonsvideoer (med varierende kvalitet):

Tradisjonell wushu
o Chaquan (Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5)
o Tongbeiquan (del 1 | del 2 | Del 3)

Våpen:
o Dao (Del 1)
o Qiang (Del 1 | Del 2)
o Shengbiao (Del 1 | Del 2)

De videoene med ett blått teppe med hvite kanter (topp kvalitet) er filmet i den store treningshallen på Beijing Sport University. Se nøye på utøverne:

- Hvem vet, kanskje vår neste trener er der?

Flash Mavi

2011-02-25T16:32:00.000-08:00

Animert instruksjon i wushu

På nettstedet Flash Mavi kan man finne animerte instruksjonsvideoer av jibenbengong i changquan og andre wushustilarter. Det geninale med dette nettstedet er at man får se bevegelsene steg for steg, med detaljert informasjon om hvordan man bør utføre teknikkene.

Dette er f.eks. bare en av flere sider om hvordan utføre sparket zheng ti tui riktig.
Det er også en egen videoside for sanshou, hvor man kan se ulike teknikker og kombinasjoner, tilsvarende finnes også for shuaijiao, men denne siden holdt på å bli oppdatert da dette innlegget ble publisert.
Om det skulle være noen ulikheter mellom disse teknikkene og de dere lærer på trening i Bergen Wushu, så gjør det dere lærer på trening. Det finnes knapt noen sikrere kilde på wushu teknikker enn trenere fra Beijing Sport University. (Ikke gjør dette her f.eks...)

Det finnes også videoer av mange andre kampkunster og av turn og styrketrening m.m. Definitivt verdt et besøk!

Toppidrettsutøver

2011-02-25T02:23:00.000-08:00

Jeg har fått status som toppidrettsutøver fra Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen!

Toppidrett defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse.
Ingen kan gjøre meg til en toppidrettsutøver ved å gi meg en status. Statusen har jeg fått fordi jeg allerede har prestert bra nasjonalt. Likevell vil jeg vurdere mitt nivå som langt under internasjonalt toppnivå.

Så nå gjelder det for meg å trene systematisk og planlegge langsiktig. Jeg må sette vanskelige mål og jobbe hardt får å nå disse. Om jeg så klarer å holde meg til planen og nå målene, da er jeg kanskje en toppidrettsutøver.

Toppidrett i norsk wushu

Norsk wushu er ikke god wushu. Nivået har økt mye de siste årene, men norsk wushu er enda ikke god nok wushu. Den er ikke på internasjonalt toppnivå, i allefall. Enda er det ingen som har tatt medaljer i wushu VM og ingen som en gang har vært på topp 20.

Dette er forståelig. Vi er fremdeles bare første generasjons konkurranseutøvere i wushu (dersom man ikke regner med norsk deltagelse i sanshou på det første wushu VM). Vi har bare hatt nasjonale konkurranser i fem-seks år. Nå er vi endelig mange nok med høy nok kvalitet til at vi kan holde offisielle Norges Mesterskap med kongepokaler. Likevell bør det være mye vanskeligere å få en kongepokal om noen få år.

Vi skal ikke sammenligne oss selv med land som Kina, som alltid har hatt wushu. Heller ikke med USA eller Italia, som har konkurrert i wushu i minst 20 år. Det skal også nevnes at Norge har vunnet nordiske mesterskap, så dette er ett tydelig tegn på at vi begynner å bli bedre.

Toppidrett er trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Det vil si at det er mulig å trene wushu som toppidrett, gitt at du har gode nok planer, trenere og treningsmotivasjon.

Mitt nviå (ærlig talt)

Jeg liker ikke skrive så mye om meg selv på denne bloggen, selv om jeg kanskje burde. Det finnes nok av blogger som bare forteller om utøvernes prestasjoner (og også desverre en del som overdriver verdien av prestasjonene til disse utøverne). Jeg tror at profesjonell ydmykhet er det som gjør det mulig å fortsette å utvikle seg, både som utøver, trener og leder.

Etter NM 2010 er jeg den beste aktive konkurranseutøveren i wushu. Sier wushu, ikke taolu, fordi jeg fikk H. M. Kongepokal i wushu. Jeg sier aktive fordi mine hardeste konkurrenter ikke var med. Jeg vant i ytre hånform (nanquan), indre håndform (chen taijiquan) og åpen våpenklasse (jianshu). Fra tidligere NM har jeg gull i taijiquan, sølv nanquan, sølv i -en helt elendig- gruppeoppvisning, bronse jianshu og bronse changquan.

Det finnes to ulike typer utøvere: prestasjonsorienterte og mestringsorienterte. De prestasjonsorienterte vurderer seg selv med utgangspunkt i hvor bra de gjør det i konkurranser, og har dette som en prioritet.

Jeg er derimot mestringsorientert. For meg er det viktigst hvor mye bedre jeg har blitt siden sist, ikke om jeg er bedre enn andre.

Medaljer og pokaler er derfor ikke så viktig. Det viktige er å alltid utvikle seg, slik at jeg kanskje en dag kan nærme meg internasjonalt toppnivå, og virkelig kalle meg selv toppidrettsutøver.

Teknikk varianter i taolu

2011-02-24T15:42:00.000-08:00

Hva er riktig?

Her i Bergen har vi et luksusproblem: vi har mange gode trenere. Vi har tre deltidsansatte trenere fra Beijing, og får i tillegg besøk av andre trenere på sommerleirer. Det er ikke alltid at trenerne gjør alle detaljene helt likt. Ulike trenere vektlegger ulike elementer, så det blir alltid noen små variasjoner i teknikkene.

Jeg får ofte spørsmål om hvilken av teknikkene som er den riktige. Dette gjelder særlig detaljer på håndbevegelser før og mellom teknikker i changquan jibengong (grunntrening). Med dette innlegget vil jeg påstå at disse detaljene ikke alltid er like viktige, og at det kanskje ikke finnes bare en riktig løsning.

Hvorfor gjør vi bevegelsen?

Det første vi må spørre oss selv er: Hvorfor gjør vi denne bevegelsen?

Dersom vi f.eks. trener på skiftet mellom stillingene mabu og gongbu så er det ikke sikkert at det viktigste er om hånden er åpen eller lukket, om du trekker den tilbake fra toppen eller fra siden. Det viktige er her å øve på å få kraft i teknikken.

Et annet eksempel er hvordan man tar hendene ut til siden når man gjør zheng ti tui (sparker med strak fot mot pannen). Noen trenere velger å klappe med hende før de tar de ut til siden, mens andre bare skyver hendene direkte ut. Men det er ikke hendene som er viktige her. Det viktige er sparket.

Det viktigste i wushu er å ha riktig bevegelsesmønstre og en god basic. Dette får man ved å trene mye jibengong. Det lønner seg å holde seg til en variant av teknikken når man trener på en taolu. På denne måten blir det letter å automatisere bevegelsen.

Dersom man trener standarisert taolu, kan man finne de offisielle teknikkene på video. Disse videoene vil ofte fungerer som normer, men man vil alikevell oppleve enkelte detaljer som er ulike fra video til video. Dette er kanskje slik vi kan se kampkunstens utvikling i praksis?

Gjør den teknikken treneren sier du skal gjøre, og viss du har noen spørsmål om hvorfor så spør treneren.

Taijiquan - En kort innføring*

2011-02-23T02:30:00.000-08:00

Taijiquan

Taijiquan (太极拳) er en wushustilart, en indre kampkunst med opphav i Kina. De indre kampkunstene skiller seg fra andre kampkunster ved at den har et større fokus på qi-energi, helse og ved at den bygger på taoistiske prinsipper fra kinesisk filosofi. Taijiquan er kjent for sine langsomme bevegelser, men trenger ikke alltid å utføres langsomt. Det viktigste er at bevegelsene utføres avspent og flytende som vann, slik at de gjenspeiler de taoistiske prinsippene.

Taijiquan blir ofte oversatt til "supreme ultimate fist". Taiji er navnet på ying-yang tegnet og har sitt opphav i taoismen. Quan betyr direkte oversatt ”knyttneve” og viser til at taijiquan er en wushustilart som utføres uten våpen. Når vi trener taiji med sverd kaller vi derfor dette taijijian, hvor jian betyr ”sverd”.

Yang Stil Taijiquan

8 formen, som man lærer på Taiji 1, tilhører er moderne Yang stil taijiquan. Gjennom historien har ulike mestere skapt ulike varianter av taijiquan, og disse variantene kaller vi taijistilarter. Det finnes i dag 5 store stilarter, hvor Yang stil er den mest kjente. De andre stilartene er Chen, Wu, Wuu og Sun.

Chen stil er den eldste taijistilarten vi har skriftlige kilder om, og ble skapt av Chen Wangting, en kinesisk offiser på 1600-tallet. Han tok bakgrunn i datidens mest effektive kampkunster, men blandet også inn qigong øvelser, kinesisk medisin og taoistisk filosofi. Han skapte push hands for at elevene skulle få muligheten til å trene på kamp og applikasjoner, uten å bli alvorlig skadet.

Chen taijiquan var i mange hundre år en strengt bevoktet familiehemmelighet. Gjennom generasjonene som fulgte ble kampkunsten endret og forbedret helt til Chen Changxing (1771 - 1853) skapte det som i dag er kjent som tradisjonell Chen stil. Han fjernet de vanskeligste og farligste bevegelsene og skapte to former: en form som skulle utføres rolig og en form som kunne utføres med mer fart og kraft.
Yang Luchan (1799 - 1871) den første utenfor Chen familien som fikk lov å trene taijiquan, og mange sagn er knyttet til hvorfor akkurat han fikk lære familiehellighetene. Det som er sikkert er at han tok med seg taiji ut fra Chen landsbyen og inn i Beijing. Luchan ble kjent som “Yang den uovervinnelige” etter at han overvant alle som utfordret han til kamp.

Yang Luchan endret stilarten slik at den ble enklere og fjernet mange eksplosive bevegelser. Yang stilen har i forhold til Chen stil enklere bevegelser, høyere stillinger og en mer kontinuerlig fart med flytende overganger mellom bevegelsene. Luchans barnebarn, Yang Chengfu (1883 - 1936), endret stilarten slik at bevegelsene ble større og enda lettere å utførere. På denne måten ble det lettere å trene taiji og Yang stilen ble veldig populær i Kina.

Moderne Yang stil taijiquan betegner standariserte Yang stil former som er skapt etter 1950. Den første og mest kjente formen var 24-formen. Denne formen ble skapt av datidens taiji-mestre på bakgrunn av Chengfus form med 108 bevegelser. Resultatet var en form som var lett å lære og som viste seg å ha svært god effekt på helsen. Senere skapte man også enda kortere former: 16-form og 8-form.

I dag er Yang stil taijiquan en av verdens aller største kampkunster.

* Denne teksten er laget for å gi nybegynnerene på Taiji 1 en rask innføring i taijiquan. Senere vil jeg skrive en mer nøyaktig beskrivelse av taijiquan, som er mer akademisk og med strengere kildekritikk.

Tren på Beijing Sport University

2011-02-20T07:10:00.000-08:00

Mange har en drøm om å reise til Kina for å trene kampsport. Mange vil til Shaolin tempelet eller Wudang tempelet, men jeg sier: Reis til Beijing Sport University i stedet.

Beijing Sport University (BSU) er det tredje største sportsuniversitetet i verden, og holder en ekstremt høy standard. Under OL tok studentene ved universitet 14 gullmedaljer, flere enn mange land.

Når det gjelder kampsport er BSU en Mekka. De tilbyr trening i blant annet wushu, taekwondo, judo og karate. Selv om de nok er aller best på wushu, så er de likevell god nok i taekwondo til at den norske landslaget reiste dit mange år på rad.

Moderne Wushu oppstod på Beijing Sport University, da de skapte 24-form taijiquan der på femtitallet. Etter det har BSU vært selve senteret for moderne wushu. Universitet har produsert mange av standardformene og svært mange gode utøvere. Det nye standardpensumet i wushu har også blitt utviklet i samarbeid med BSU (og vår egen Hu Nan har lest korrektur på Chen stil pensumet!)

Trening på Beijing Sport University

Dersom du har lyst å trene på BSU så kan du finne litt informasjon her:

Du kan velge mellom å trene:
- Taijiquan
- Taolu (moderne og tradisjonell)
- Daoyin Yangsheng Gong
- Sanshou (jeg vet ikke om denne gruppen har samme treningstider)

De fleste følger gruppens plan om å lære en håndform og ett våpen hvert semester, men du kan også be om å trene noe annet. Dersom du trener taolu, kan du be om å lære f.eks. sverdform, nanquan eller xingyiquan.

Treningene er fra 8:00 - 10:30 (mandag til fredag)

Det koster 3 000 RMB i måned måneden (eller 80 RMB i timen) dersom du ikke blir så lenge. Om du blir ett semester koster det ca. 12 000 RMB for både wushu og kinesisk undervisning.

Du må også betale for rommet, men bare 60 RMB (100 RMB om du ikke blir så lenge) om dagen for ett enkeltrom! Ellers er det 40 RMB for en seng i ett dobbeltrom.

Det anbefales å også betale for private timer, for å få best mulig utbytte av oppholdet. Dette koster 120 RMB i timen for de beste instruktørene, men du kan betale betydelig mindre dersom du har en student som trener.

Jeg skal oppdatere dette innlegget med mer detaljert informasjon senere.

Ta kontakt på 45457469 eller geaiwu@gmail.com dersom du vil trene på Beijing Sport University

Mange aktive i Bergen Wushu

2011-02-20T05:40:00.000-08:00

Dette semesteret har jeg merket at det er mange av medlemmene i klubben, som trener mye og variert.

For eksempel er det nå en del som trener både taiji, taolu og sanshou. Noen av dem deltar også på flere ulike partier innen gruppene og trener både taolu 1 og taolu 2.

Facebook statuser som denne: "Da har i faktisk trent i 4,5 tima i strekk! :-O" og denne: "Fire og en halv time trening fullført i dag =D To og en halv av dem var ikke planlagt, men det endte med trening likevell :)" gjør meg rett og slett glad.

Det er veldig bra for utøverne. Det betyr at de får et svært godt grunnlag innen wushu, og krysstreningen vil gi medlemmene en økt insikt i den wushustilarten de velger å fokusere på. En sanshou-utøver vil f.eks. kunne forbedre balansen og få økt forståelse for kraft, fra taijiquan. En taiji-utøver kan se tydligere hvordan teknikkene kan utføres raskere ved å trene taolu eller sanshou. Og en taolu-utøver kan lære mer om applikasjoner ved å trene sanshou eller taijiquan.

Nå snakker vi ikke lenger om taiji-utøvere, taolu-utøvere eller sanshou-utøvere; men om ekte wushu-utøvere!

Lyden av en hånd som klapper

2011-02-19T11:00:00.000-08:00

Man hører iblant om buddhister som oppnår en plutselig innsikt eller opplysning, kanskje etter å ha forstått en koan av typen "hva er lyden av en hånd som klapper?"

Iblant får man også slike opplevelser innenfor wushu. Det kan komme i ulike varianter. Alt i fra å forstå meningen bak en teknikk som tidligere virket meningsløs, til å innse hvordan man kan benytte en "taiji" filosofi i dagliglivet.

Tidligere i år hadde jeg en slik opplevelse. Hu Nan hadde klaget på ett slag i Chen stil taijiquan på hver eneste trening det semesteret. Jeg kunne ikke forstå hva hun gjorde for å få det samme slaget til å se så anderledes ut. Det var som hun gjorde en ekstra rotasjon i hoften etter slaget.

Hun sa til meg at jeg måtte vri hoften, slik at den ene gikk frem og den andre tilbake. Dette tok jeg som en selvfølge, siden dette er et prinsipp som alltid går igjen i wushu. Men jeg klarte likevell ikke å gjøre det samme som hun.

Men så en dag sto jeg hjemme og trente på en høyre cross, fra sanshou. Jeg fokuserte på å få ekstra kraft fra hoften. Så prøvde jeg å trekke den venstre hoften mer aktivt tilbake enn tidligere. Og det var løsningen!

Jeg hadde tidligere sett på hoften som en akse, som fungerte slik at dersom jeg vred høyre side frem, ville venstre gå like mye tilbake. Men da jeg trakk hoften aktivt tilbake, fikk jeg mye mer kraft. Og ikke nok med det - hoftene bevegde seg på samme måte som Hu Nans, da hun slo i taijiquan.

Etter dette var det forholdsvis lett å overføre hoftebevegelsen til andre bevegelser i taijiquan, som f.eks. den på bildet under.

Dette lærte meg to viktige ting:

1. Lytt til treneren!

Desto lengre man trener, desto lettere blir det å tro at man kan (alt). Når man mister den ydmyke holdningen som kjennetegner en god elev, nekter man samtidig seg selv å bli bedre. Dette er det farligste som kan skje med en kampkunst utøver.

2. Krysstrening fører til innsikt

Ved å trene sanshou kan man forstå taolu bedre og ved å gjøre taolu kan man forstå sanshou bedre. Sanshou gir en mulighet til å teste prinsipper mens taolu gir en mulighet til å trene og videreføre prinsipper.

Fantastisk oppvisning i Bergen!

2011-02-19T10:14:00.000-08:00

Den 13. og 14. februar var 27 studenter fra Beijing Sport University og Chengdu Sport University i Bergen for å holde et stort show i kinesisk wushu, løvedans, ulike former for folkedans, rytmisk gymnastikk og tradisjonell kinesisk folkesport.

Det var et svært høyt nivå på de kinesiske utøverne, og bergenserne fikk muligheten til å se ekte wushu på scenen. I tillegg hold oppvisningen i dans og rytmisk gymnastikk ett svært høyt nivå, med mange lokale og nasjonale mestre fra Kina. Det var et sted mellom 700-1000 tilskuere hver dag.

Programmet står oppført under. Forhåpentligvis kan jeg snart legge ut mange bilder fra showet.

Del 1: Wushu

1. Gruppeoppvisning i kinesisk boksing (quanfa)

2. Form og vilje boksing (xingyiquan)

3. Sydlig boksing (nanquan)

4. Liggende boksing (ditangquan)
5. Shaolin boksing (shaolinquan)

6. Beruset boksing (zuiquan)

Del 2: Dans med bambus

Del 3: Wushu våpen
1. Sabel
2. Stokk
3. Spyd
4. 3-leddet stokk
5. Dobbel sabel
6. Tian Qi Stokk
7. Pisk
8. Dobbel chainwhip
9. Gruppeoppvisning med sverd

Del 4: Rytmisk gymnastikk

Del 5: Taiji
1. Taijiquan
2. Taiji med sverd og vifte
3. Taiji ball

Del 6: Moderne dans

Del 7: Kamp med våpen
1. Doble sabler mot langt spyd
2. Lang sabel mot langt spyd

Del 8: Kinesisk folkesport
1. Sparke fjærball
2. Sjonglering
3. Hoppe tau
4. Rulle stålring

Del 9: Lokale utøvere fra Bergen Wushu og Øygarden Wushu Klubb

Del 10: Løvedans med fire løver

Nok et godt år for wushu!

2011-01-31T15:41:00.000-08:00

Jeg har ikke fått tid til å blogge så mye som jeg hadde planlagt. Faktisk har jeg ikke fått tid til å blogge i det hele tatt det siste halvåret. Tilgjengjeld har det skjedd svært mye, og mer skal skje i år.

Høsten 2010 - Kort oppsummert

Vi fikk to nye trenere som begge var bedre enn jeg hadde våget å håpe på. Hu Nans Chen stil er fantastisk bra, og Li Enjie er en svært entusiastisk trener som har sørget for fulle treningslokaler på sanshou treningene.

I BSI Wushu fikk vi 30 medlemmer i høstsemesteret, noe som er dobbelt så mange som vi hadde våren 2010. Til sammen har de to klubbene hatt 60 betalende medlemmer i 2010, så vi er i sterk vekst. Faktisk er vi nå så mange at enkelte partier har fulle treningslokaler.

Selv studerte jeg kinesisk dette semesteret og føler jeg har fått godt utbytte av det. På Wushu NM i Oslo var jeg den eneste fra klubben som kunne delta, så jeg var glad over å sikre gull i alle klassene mine, samt H. M. Kongens Pokal.

I desember fikk jeg og to andre fra Bergen Wushu reise til Beijing for å holde en oppvisning tilsvarende den året før. Dette gikk fint, og jeg fikk en del nye venner fra ulike land. Etter dette trente jeg Chen stil taijiquan og taijijian på BSU i noen uker.

Nå er jeg tilbake igjen i Bergen og vi har nettopp valgt nytt styre i BSI Wushu og Bergen Wushuklubb. Jeg er fremdeles leder for BSI Wushu, noe som betyr at det blir mye jobbing med markedsføringen framover.

2011 - Ett godt år for Wushu

Jeg kan love at vi kommer til å se stor utvikling innen wushu, både regionalt og nasjonalt i 2011. Årsaken er at Rune Ingebrigtsen nå jobber fulltid på Konfutseinstituttet i Bergen.

Vi begynner året med en oppvisningstropp fra Kina den 13. februar. 27 utøvere skal vise oss det høyeste nivået av wushu og tradisjonell dans i Haukelandshallen. I tillegg har de allerede startet med wushu på en ny skole. Skranevatnet ser ut til å bli den neste store satsingen.

Etter det vil vi holde den første Konfutse Cupen i Bergen, hvor vi inviterer alle klubbene med tilknyttning til instuttet. Senere i vårsemesteret ønsker vi å holde enda en Konfutse Cup. Li Enjie vil aller helst at den skal være på Festplassen.

Samtidig er mange års arbeid med ett wushupensum for taiji, taolu og sanshou i ferd med å bli avsluttet. Både oppbygning og innhold i dette pensumet vil bli ganske banebrytende.

Forhåpentligvis vil de første graderingene bli holdt på Bergen Summercamp 2011. Kanskje av Kang Gewu.
Som vanlig vil det bli et svært bredt tilbud på sommerleiren som varer i fem dager.

I år bli det dessuten NM i Bergen igjen.

Og sist, men ikke minst: Gong Wenmin kommer tilbake til Norge!

Nye trenere i Bergen!

2010-08-29T10:28:00.000-07:00

De nye trenerne er rett rundt svingen, og kommer mest sannsynlig neste uke!

Hu Nan

Hu Nan er en 23 år gammel mastergradstudent fra Beijing Sport University, som studerer tradisjonell wushu. Hun er opprinnelig fra Zhengzhou i Henan, som er ca. en time unna taijiquans opphavssted - Chenjiagou.

Hu Nan har trent Chen Stil taijiquan siden hun var svært liten, og treneren hennes er selveste Chen Peiju. Chen Peiju er en 20. generasjons taijiquan mester fra Chenjiagou, og er den ledende utøveren i xiaojia (small frame) Chen stil taijiquan. Hu Nan er dermed svært kompetent på Chen stil taijiquan. Jeg anbefaler alle taiji utøvere som vil lære ekte Chen stil, å delta på Hu Nans treninger.

Som instruktør har Hu Nan blant annet jobbet 3 år på en barneskole og på den Franske Ambasaden.

Li Enjie
Li Enjie er en 24 år gammel mastergradstudent fra Beijing Sport University, som spesialiserer seg på sanshou og kinesiske kampformer.

Han er fra Handan i Hebei, har trent wushu siden har var fem år gammel og har utmerket seg i en rekke ulike wushu konkurranser. De siste fem årene har han studert sanshou og andre former for wushu ved Beijing Sport University, og han sier dette har gitt han en dypere innsikt i wushu og kinesisk filosofi.

På fritiden har han undervist i taijiquan og baguazhang, i tillegg til sanshou. Dette betyr at vi snart har en instruktør som ikke bare er kompetent på de "indre" stilartene taijiquan og baguazhang, men som også vet hvordan man virkelig bruker dem.

Li Enjie er i tillegg svært god i engelsk, noe som kan gjøre han til en svært god instruktør.

Sommerleir i Bergen 2010

2010-08-29T08:24:00.000-07:00

Bergen Wushu arrangerte sommerleir i Wushu på Studentsentert i Bergen den første helgen i august. Leiren ble arrangert i sammarbeid med Bergen Konfutseinstitutt, Norges Kampsportforbund og Studentskipnaden i Bergen.

Leiren bestod av 5 dager med 4 timer med trening fra lørdag til onsdag. Deltagerene kunne velge mellom å delta på partiet taolu, taiji eller qigong. Det var også mulig å delta bare i helgen, og en del benyttet seg av dette tilbudet.

Trenerne

Bergen Konfutseinstitutt er kjent for å finne gode trenere og å bringe disse til Norge, men trenerne på årets sommerleir var enda bedre enn vanlig.

Zhu Hong, en nesten legendarisk person, instruerte på taolu partiet. Zhu Hong er en svært respektert (og fryktet) trener fra Beijing Sport University. Han er kjent for presse utøverne til de når sitt potensiale, og han var tidligere treneren for det profesjonelle skolelaget på Beijing Sport University. Når instruerer han i et helt nytt fag som skal utdanne kamsportkoreografer til filmindustrien.

På sommerleiren instruerte Zhu i dullian (koreografert kamp) og jianshu jibengong (grunnleggende bevegelser med sverd. Han gikk svært grundig til verks, og sørget blant annet for at de mest grunnleggende teknikkene satt, får han gikk videre. Han overrasket også ved å komme med mange morsomme eksempler og kommentarer:

- This is not Chinese mabu, euro people make this mabu.

Yang Hui har professorat ved Beijing Sport University og er blant annet svært god i taijiquan, daoyin qigong og flere tradisjonelle wushu stilarter. Hun instruerte i taijijian (taiji sverd) og baguazhang på sommerleiren.

I løpet av fem dager lærte utøverne mange grunnleggende bevegelser med sverd, 32 form taijiquan og den grunnleggende formen 'laobazhang' i baguazhang.

Zhou Yaohu har bodd i Bergen i ett år, og vil instruerer i Bergen Wushu til desember. På sommerleiren instruerte han i flere ulike former for daoyin qigong, blant annet flere dyrestiler.

En bra leir

Alle som jeg snakket med virket veldig fornøyd med leiren og med undervisningen. I forhold til de forrige sommerleirene, så må jeg si at dette nok er den leiren som det har vært best instruksjon på.

Også trenerne var fornøyde. Zhu Hong nevnte flere ganger at nivået på norsk wushu hadde blitt mye bedre siden sist han var her. Dette er et bra tegn, og tyder på at norsk wushu er i vekst, ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet.

Høst

2010-08-28T07:20:00.000-07:00

Nå har jeg endelig fått fastsatt en periodeplan for høsten, og det ser dessverre ikke ut til at jeg får mye tid til å blogge her i høst.

Hver uke blir 16 timer med kinesisk, 8 timer med andre fag, 22+ timer med trening og/eller undervisning. Jeg har også meldt meg inn i ASF, og må jobbe en del dugnad der. I tillegg kommer ledervervet i BSI Wushu.

Målet er å få skrevet minst ett godt innlegg til denne bloggen i uken.

Olympiatoppen kommer til sommerleiren

2010-07-28T03:47:00.000-07:00

Forelesning om ernæring og restitusjon

For at treningsutbyttet i wushu skal bli best mulig, er det viktig å kombinere treningen med et godt kosthold og riktig restitusjon. På sommerleiren i wushu neste helg kommer vi derfor til å få besøk av en ernæringfysiolog fra Olympiatoppen. Mari Skar Manger kommer til å holde en forelesning om kosthold og restitusjon på søndag kl 15:00.

Mari har mastergrad i human ernæring fra University of Otago på New Zealand. Hun tar imot pasienter med varierte problemstillinger og behov. Mari er også konsulent for Olympiatoppen Vest-Norge. I denne rollen har hun ansvar for oppfølging av enkeltutøvere på landslagsnivå. Hun holder foredrag om kosthold og prestasjon. I tillegg hjelper hun gravide som ønsker kostveiledning under svangerskapet.

Wushu bok for trenere

2010-07-26T10:00:00.000-07:00

Gammel bok i ny utgave

I dag kom jeg tilfeldigvis over en perle av en bok: Coaching Wushu av Andrea Falk. Boken ble først utgitt i 1990, men gikk siden ut av produksjon. I 2009 ble den tilgjengelig som e-bok og kan nå kjøpes for ca 100 kr.

Siden jeg nettopp oppdaget boken har jeg ikke fått tid til å studere den, men ved første øyekast ser den ut som den perfekte boken for taolu trenere. Boken tar for seg konkurranse-wushu og tar i bruk treningslære og biomekanikk for å gi komplett et bilde av hva som kreves for å vinne i taolu.

Det står blant annet om wushu for barn, basistrening for wushu, periodisering, idrettskader og mye mer. Andrea Falk er en dyktig wushu-utøver, som har tatt en bachelor i idrett på Beijing Sport University og en mastergrad fra UBC. Hun har også en bachelor i kinesisk og har oversatt mange treningsmanuler til engelsk.

Bedre konkurranse, bedre wushu

Jeg vil påstå at en trener som har lest denne boken, vil ha et bedre grunnlag for å skape konkurranseutøvere enn andre trenere. Jeg tok meg selv i å vurdere å ikke skrive om denne boken slik at klubbene i Bergen ville ha en fordel på de kommende stevnene, men det ville vært i mot denne sidens hensikt.

Viss flere trenere kjenner til prinsippene for treningslære, vil den nasjonale konkurransen bli tøffere. Bergen Wushu vil bli nødt til å jobbe for å holde seg på topp, og på sikt vil norsk wushu bli bedre. Og bedre wushu betyr mer media dekning, som igjen betyr flere utøvere innen både moderne og tradisjonell wushu.

Så les boken, og bruk den i treningen.
Periodiseringsskjema fra boken
(Denne boken ser ut til baserere seg mye på det kinesiske synet på idrett, så det er ikke sikkert alt lar seg overføre direkte til norsk idrett)

Taiping Institute of Traditional Chinese Martial Arts

2010-07-24T15:20:00.000-07:00

Den beste nettsiden på TCMA?

Taiping Institute of Traditional Chinese Martial Arts er en frivillig organsisasjon som jobber med å promotere tradisjonell kinesisk kampkunst. Wushu-utøverne trener og instruerer, forsker på og preserverer tradisjonell wushu.

På deres nettsider finner man den mest detaljerte informasjonen om de ulike stilartene, og man kan finne frem til stilartene ved hjelp av et kart over Kina. Til hver stilart finner du historie og utvikling, stamtre og grener (stiler), trenings metoder og filmer.

De har også en del artikler som ofte går enda mer i dybden. De fleste av disse artiklene er skrevet av personer fra Taiping Institute, men de linker også til en del artikler fra andre wushu-forskere. I tillegg finnes også en del informasjon om kinesisk kultur og kinesisk medisin.

Taiping Institute har også den største og beste samlingen av wushu videoer på youtube, og disse er sortert etter stilart. Filmene ligger på youtube under brukeren SifuWu.

Bergen Gathering - Tricking i Bergen

2010-07-23T18:17:00.000-07:00

Akrobatikk på gresset

Nå i helgen samles trickere fra mange land på gresset i Bergen Sentrum og senere i turnhallene. Bergen Gathering er en av de største samlingene for trickere i Europa og trekker til seg mange gode akrobater. Fra det jeg så i går, ser det ut som om det er god stemning og fantastisk akrobatikk.

Trickerne ser ut til å ha laget en form for kampkunst, som virkelig lar utøveren være kreativ og imponerende. De lar seg ikke binde av regler og konvensjoner og får dermed virkelig testet sine egne grenser.
New Age Ninjas er vert for BG. Her ser du de i aksjon.

Tricking er tricking

Dette kan virke som smør på smør, men det er mange som ikke har forstått at tricking er en egen treningsform som har sin egen estetikk og filosofi. Noen kaller det en kampkunst andre kaller det bevegelseskunst.

Alt for ofte hører jeg folk som sier at trickerne utfører teknikkene feil. Noen sier de ikke er rene og pene nok, andre sier de rett og slett bare er så upraktisk at de er bortkastet. Begge påstandene viser mangel på forståelse. Tricking er tricking, og ikke turn, wushu eller taekwondo. Å sammeligne wushu og tricking er som å sammeligne ballet med hip hop dans: Begge er estetiske, men de bedømmes etter helt ulike krav.

Jeg kom f.eks. over denne kommentaren på en artikkel på BT.no som gjorde meg ganske irritert:

"Ja de er flinke å hoppe, men sparkene de utøver er helt feil. Det hadde vært enda bedre å sett på om de faktisk gjorde det skikkelig. Jeg mener at det finnes en wushu klubb i bergen, de får melde seg på der og forbedre det de kan"

Ikke bare har ikke leseren forstått at tricking er en egen treningsform, men han klarer å blande wushuklubbene inn i tullet sitt. Respekt for andre kampkunster og treningsformer bør stå sentralt i en hver wushuutøvers etikk. Alle treningsformer har sine fordeler og ulemper, og ingen er perfekt. Dette burde være klart for en hver som trener en kampkunst som har 128 forskjellige treningsformer.

Tricking i turnkassen

The Gathering varer hele helgen og er åpen for alle. De holder til i turnkassen vis a vis Bergenshallen.
Video fra BG i 2009. Regn med stort sett det samme i år, bare med nye kombinasjoner og utøvere som har trent ett år lengre.

Karate Kid og Jackie Chan er i Norge!

2010-07-23T01:32:00.001-07:00

Drunken Master i Oslo

I dag landet filmteamet fra den kritiker belønte filmen "Karate Kid" på Gardemoen. Blant skuespillerne finner vi den legendariske Jackie Chan, som gjennom en flere tiår har vist sin fantastiske variant av wushu i en rekke filmer. I tillegg kom wushu kid, Jaden Smith, og faren hans Will Smith. Som de fleste har fått med seg handler den nye utgaven av Karate Kid ikke om karate, men en gutt som trener wushu i Beijing

På VGs nettsider kan man allerede lese at Jackie er overrasket over at det ikke er is i Norge. Det virke som at norsk media planlegger å fotfølge kjendisene gjennom gatene de neste dagene. Flott! Jo mer oppmerksomhet vi kan få rundt wushu, desto bedre!

Wushu Kid'

Den norske regissøren av Harald Zwart vil kanskje bli husket som Norges største promotør av kinesisk kampkunst selv om han nok neppe trener wushu selv. Filmen har solgt for over 1000 milioner kroner selv før den norske premieren!

Dette betyr at det garantert kommer til å bli laget en oppfølger eller to. Så vi kan forhåpentligvis se frem til noen flotte år med mye gratis markedsføring av wushu! Forhåpentligvis vil dette føre til at flere får øynene opp for den fantastiske kinesiske kampkunsten.

Premiere i Kveld

Den norske premieren blir i kveld, og stjernene vil samle seg i Fredrikstad. Utøvere fra Oslo Mudo, blant annet Christoffer Eidsvåg og Kim Gibson, er heldige nok til å være på den siden av landet, og skal holde en wushu oppvisning for Jackie og teamet før premieren i kveld.

Får håpe de imponerer Jackie. Jiayou!

Verd sin vekt i gull!

2010-07-22T16:39:00.000-07:00

Bedre enn Marrow of the Nation?
Akkurat da jeg begynte å tenke at det var på tide å ta et 8 timers avbrekk fra wushu og legge meg, kom jeg over et sitat fra Stanley E. Henning, kanskje Vestens største wushu historiker: "[...] a more useful effort covering much of the period covered in this chapter is Andrew D. Morris's 1998 dissertation Cultivating the National Body : A History of Physical Culture in Republican China. This work is worth its weight in gold, and at 740 pages, that is a fair amount!"

Et visdomsord innen wushu er å lese alt Stanley E. Henning skriver, og da følger det naturlig at det han mener er bra, stort sett er veldig bra. Jeg gjenkjente Andrew D. Morris som forfatteren av Marrow of the Nation, en grundig fagbok som omhandler sport i republikken Kina. Denne boken ble anbefalt til meg av Rune Ingebrigtsen, grunnleggeren av norsk wushu og en person med god faglig innsikt i wushu.

Den er gratis, og den er her!

Etter et raskt søk på google, ble det klart for meg at avhandlingen faktisk lå gratis tilgjengelig på nett! Først tenkte jeg at dette måtte være for godt til å være sant, og regnet med at jeg måtte betale for den. Men nei, det gikk faktisk ann å laste den ned.

Da jeg endelig fikk åpnet filen, ble jeg skuffet nok en gang. Dette var jo bare Marrow of the Nation, greit nok at den var gratis, men denne boken hadde jeg jo fra før. Men ved en nærmere sammenligning ble det klart at boken Marrow of the Nation, bare er på 300 sider. Avhandligen er jo på over 700 sider!

Det betyr at den inneholder mye ny og god wushuinformasjon! Wuhu og jippi! :)

Filen kan lastes ned her, eller her.

God natt!

Jeg har oppdatert Wikipedia!

2010-07-22T14:51:00.000-07:00

En annen wushu blogger!

I går kveld kom jeg over en annen norsk blogspot blogg, som tok for seg wushu, og jeg ble kjempeglad for å se at noen andre en meg hadde skrevet om kinesisk kampkunst. Bloggeren, - Idapia - er en utøver fra Oslo Kung Fu Klubb, som er Norges største wushuklubb.

Jeg lå merke til at bloggeren hadde tatt med noen merkelige, men ikke så overaskende, sitater fra wikipedia om at wushu hadde sitt opphav i Shaolin tempelet og at kampkunsten skal ha kommet til Kina via en koselig tibetansk lama. Dette er en vanlig myte, som er svært utbredd i mange wushumiljøer (selv om de oftere hevder han er fra India eller Pakistan, enn fra Tibet). Tang Hao motbeviste denne myten for 90 år siden, og det er egentlig rart at den fortsatt er i omløp. Kanskje skyldes det at mestrene ønsket å vise at deres stilart var best, eller kanskje det skyldes film-mytologien rundt Shaolin tempelet?

Ikkipedia

Den feilaktige informasjonen på wikipedia fikk det til å virke som om at wushu tidligere hadde vært helseøvelser for rolige munker, men at disse etter hvert hadde blitt "tatt opp av de med alt annet enn godt i sinnet og ødelagt", da de etter hvert ble brukt med våpen i krig.

Dette er omtrent det motsatte av det som egentlig har skjedd med wushu. Kinesisk kampkunst var opprinnelig utviklet til bruk i nærkamp og krig, og helst med skarpe våpen. Det var først på begynnelsen av 1900-tallet at wushu for alvor ble promotert som helseøvelser for folk flest.

Da jeg klaget høyt for meg selv om hvor dårlig wikipedia var, fikk jeg høre fra familien min, at jeg jo selv kunne oppdatere wikipedia, dersom jeg visste bedre. Så det gjorde jeg.

Dersom du søker på "kung fu" eller "wushu" vil du nå komme inn på en mye bedre side, som forhåpentligvis er basert på mye sikrere informasjon enn myter. Den kan nok enda bli bedre, så jeg skal skrive enda mer en dag jeg har tid.

Flere filmer på youtube

2010-07-22T04:55:00.000-07:00

Taiping Institute på Youtube: http://www.youtube.com/user/SifuWu
http://www.youtube.com/user/wushurules
http://www.youtube.com/user/wyyc
http://www.youtube.com/user/wushu28
http://www.youtube.com/user/BergenWushu
http://www.youtube.com/user/wushuzilla

Sanshou

http://www.youtube.com/watch?v=H8nCgNTByiE
http://www.youtube.com/watch?v=IowvmcmRatw

Andre stilarter vi har trent

2010-07-22T04:47:00.000-07:00

Xingyiquan

Er en indre stilart som baserer seg på prinsippet om at den korteste veien er en rett linje, og på teorien om de fem elementene. Stilarten har fem grunnslag som representerer et element hver.

Baguazhang

Er en indre stilart som kjennetegnes av at utøveren går i sirkel og som baserer seg på teorien om de 8 triagrammene. Stilarten har derfor 8 ulike slag med åpne hender, som kan kombineres til 64 ulike teknikker.

Chaquan

Cha stilen er en tradisjonell stilart fra Nord-Kina og en av de stilene changquan er basert på. Man kan derfor se mange likheter mellom changquan og chaquan.

Shaolinquan (da hong quan)

Er kanskje den eldste kinesiske stilarten og blir ofte kalt opphavet til all kampsport. Shaolinquan har sitt opphav blant buddhistmunkene i Shaolin tempelet, som mange kjenner fra film. Det finnes forskjellige stilarter av shaolinquan, men dersom man reiser til Shaolin tempelet i dag risikerer man at munkene bare viser moderne former som changquan og nanquan.

Tongbeiquan

Tongbeiquan er en svært gammel ytre stilart som har påvirket mange yngre stilarter som taijiquan. Tongbei baserer seg på at utøveren er avslappet i slagene for å få mest mulig fart, samt på at alle slagene knyttes sammen i sirkler som styres av hoftene. Det er også vanlig å herde seg selv, ved å slå seg under formene.

Videoene er for store for bloggen!

2010-07-22T04:45:00.000-07:00

Etter å ha brukt over en time på å legge inn videoer på bloggen, gikk det opp for meg at de ikke passer med formatet på bloggen min. Jeg får fikse det en annen dag.

24.07: Nå er de fikset. Alle videoene er i samme størrelse som rammene på siden.

Former fra Sør-Kina

2010-07-22T04:38:00.000-07:00

Nanquan

Nanquan betyr «sydlig knyttneve» og fokuserer på å ha en solid grunnstilling og raske, kraftfulle slag. Stilarten er basert på blant annet stilartene cai li fo og hung kuen fra Sør-Kina. Det er færre spark enn i changquan, og det er et større fokus på kampapplikasjoner.

Nanquan basisbevegelser (jibengong)

Basisbevegelsene i nanquan består av skifting mellom matbu og gongbu og mange ulike slag og slagkombinasjoner. Det er dessuten vanlig å trene basisbevegelsene fra changquan i tillegg eller først, for å utvikle bevegeligheten.

Nanquan wuduan

Dette er den femte formen i det internasjonale nanquan pensumet. Denne formen viser svært godt stilartens særpreg.

Nanquan guiding

Dette er den tidligere konkurranseformen i nanquan fra 1989. Dette er en avansert form men inneholder likevel færre hopp og spark en changquan guiding, og er derfor lettere å lære. Men det er til gjengjeld litt mer fysisk krevende å gå hele konkurranseformen i nanquan.

Nandao guiding

Nandao betyr sydlig sabel er basert på tradisjonelle sabelteknikker fra Sør-Kina. Det er et større fokus på kraftige teknikker i nandao enn i daoshu, og applikasjonene er tydeligere. Sabelen som brukes er større og breiere enn den nordlige sabelen, og er ikke basert på tradisjonelle sabler, men laget for å tydeliggjøre forskjellen på dao og nandao.

Nangun guiding

Nangun betyr sydlig sabel og er basert på tradisjonelle stokkteknikker fra Sør-Kina. Nangun har færre sirkler enn gunshu, og stiller derfor større krav til utøverens evne til å generere kraft i slagene. Som alle andre sydlige former er det et større fokus på stillinger og applikasjoner.

Moderne former fra Nord-Kina

2010-07-22T04:14:00.000-07:00

Changquan

Changquan betyr «lang knyttneve» og er preget av høye spark, store estetiske bevegelser, akrobatikk og et raskt skiftende tempo. Stilarten er basert på blant annet de tradisjonelle stilene chaquan, huaquan og hongquan fra Nord-Kina. Changquan har blitt svært populær og er den vanligste konkurranseformen i taolu.

Sabel (dao), sverd (jian), stokk (gun) og spyd (qiang) har, på samme måte som changquan, fått standardformer som er basert på teknikkene fra Nord-Kina

Changquan, jibengong

Dette er den spesifikke basistreningen til de ytre formene for taolu. Vi bruker disse tøyningene, sparkene og stillingene før hver taolu økt. Oppvarmingen er satt sammen på en slik måte at vi får trent både bevegelighet, styrke, koordinasjon, hurtighet og teknikk.

Changquan, wubuquan

Denne formen er pensum for Taolu 1. Navnet betyr “5 stillinger og slag” og inneholder som navnet sier de 5 grunnstillingene (mabu, gongbu, pubu, xubu og xiebu) samt de 3 ulike hendene (knyttneve, knivhånd, kyllinghånd) i Changquan. Denne formen er lett å lære, men det tar mye trening å gjøre formen bra.

Changquan, yi lu (yi duan)

Denne formen er pensum for Taolu 1 og er den første formen i moderne changquan. Dette er kort form som det er lett å lære. Formen inneholder samtidig mange viktige prinsipper som går igjen i alle changquan former, blant annet hvordan skape kraft i slag.

Changquan san lu (san duan)

Detter er den tredje formen i det internasjonale changquan pensumet, men ofte hopper man over de to første formene (yi lu og er lu) og går rett på san lu. Denne formen er forholdsvis lang og er en svært god form for å lære changquan teknikker. Denne formen har ingen vanskelige hopp og er derfor godt egnet for nye utøvere.

Changquan wuduan

Dette er den femte formen i det internasjonale changquan pensumet og er pensum for Taolu 1. Denne formen blir av mange regnet som den formen som best uttrykker changquan særpreg. Formen inneholder litt flere hopp enn san lu, og er derfor en vanskeligere form.

Changquan guiding I

Dette er den opprinnelige konkurranseformen i changquan. Da utøverne etter hvert ble så gode at det var vanskelige å skille mellom de, innførte man nye regler for vanskelige hopp og bevegelser. Resultatet av dette ble den neste konkurranseformen.

Changquan guiding II

Dette er den tidligere konkurranseformen for changquan, og den mest avanserte standardformen. Denne formen inneholder mange vanskelige hopp og kombinasjoner. Selv om denne formen ikke lenger brukes i konkurranser, er det fremdeles svært mange som trener denne formen. Den fungerer da som steget før utøveren komponerer sin egen form.

Changquan, egenkomponert form

Zhao Qing Jian, den mestvinnende verdensmesteren i wushu viser hvordan det skal gjøres.

Daoshu, grunnform

Sabel (dao) er ofte det første våpenet man lærer å bruke i wushu. Dette er grunnformen i pensumet for nordlig sabel. Filmen viser først alle grunnteknikkene (jibengong) som må være med i alle sabelformer, så får vi se en demonstrasjon av formen.

Daoshu guiding I

Dette gamle konkurranseformen i nordlig sabel. Den ble senere erstattet av guiding II som innholder flere hopp og vanskelige bevegelser.

Daoshu guiding II

Dette er den nyeste standard konkurranseformen i nordlig sabel. Denne formen ble laget for å innfri de nye kravene om nandu (vanskelige elementer) i formene. Formen brukes ikke lenger i internasjonale konkurranser, men er en av de beste formene for å trene sabel. Sabelen var det foretrukne våpenet for soldater, og i sabelformen skal vise hvorfor våpenet ble kjent som “soldatenes mot”.

Gunshu, grunnform

Stokk (gun) er ofte det andre våpenet man lærer å bruke i wushu, og dette våpenet hører sammen med sabelen. Filmen viser først alle grunnteknikkene (jibengong) som må være med i alle stokkformer, så får vi se en demonstrasjon av formen.

Gunshu guiding I

Dette gamle konkurranseformen i nordlig stokk. Den ble senere erstattet av guiding II som inneholder flere hopp og vanskelige bevegelser.

Gunshu guiding II

Dette er den nyeste standard konkurranseformen i nordlig stokk. Denne formen ble laget for å innfri de nye kravene om nandu (vanskelige elementer) i formene. Formen brukes ikke lenger i internasjonale konkurranser, men er en av de beste formene for å trene stokk.

Jianshu, grunnform

Sverdet (jian) har i motsetning til sabelen to egger. På grunn av den store faren for å kutte seg selv, samt det store mangfoldet av teknikker, blir sverdet regnet som det vanskeligste våpenet å lære. Filmen viser først alle grunnteknikkene (jibengong) som må være med i alle sverdformer, så får vi se en demonstrasjon av formen.

Jianshu guiding I

Dette gamle konkurranseformen i sverd. Den ble senere erstattet av guiding II, som inneholder flere hopp og vanskelige bevegelser.

Jianshu guiding II

Dette er den nyeste standard konkurranseformen i sverd. Denne formen ble laget for å innfri de nye kravene om nandu (vanskelige elementer) i formene. Formen brukes ikke lenger i internasjonale konkurranser, men er en av de beste formene for å trene sverd. Siden sverd var et vanskelig våpen å lære var det ofte bare offiserene som lærte å bruke det, og sverdet er derfor kjent som “gentlemanens våpen”

Qiangshu grunnform

Spydet (qiang) blir kalt kongen av våpnene, da det kombinerer stokkens rekkevidde med en sylskarp spiss. Dersom man lærer sverd er det vanlig å lære spyd også. Filmen viser først alle grunnteknikkene (jibengong) som må være med i alle spydformer, så får vi se en demonstrasjon av formen.

Qiangshu guiding I

Dette gamle konkurranseformen i spyd. Den ble senere erstattet av guiding II, som inneholder flere hopp og vanskelige bevegelser.

Qiangshu guiding II

Dette er den nyeste standard konkurranseformen i spyd. Denne formen ble laget for å innfri de nye kravene om nandu (vanskelige elementer) i formene. Formen brukes ikke lenger i internasjonale konkurranser, men er en av de beste formene for å trene spyd. Når en utfører spydformer gjelder det å bruke hele kroppen slik at man er som en “svømmende drage”.

Taiji former

2010-07-22T03:55:00.000-07:00

Taiji 8 form moderne Yang stil

Dere lærer 8 formen første semester på Taiji 1. Dette er en ny form fra slutten av 90-tallet som er laget for nybegynnere i taijiquan. Bevegelsene er hentet fra yang stil taijiquan og er satt sammen symmetrisk, slik at man får trent begge sidene av kroppen like mye. Denne formen er lett og lære og krever svært liten plass.

Taiji 16 form moderne Yang stil

Denne formen er som 8-formen en ny taolu laget på 90 tallet. Tidligere var denne formen en del av pensumet på første semester, men vi har i de siste årene gått bort fra dette, da det er bedre å lære den mer kjente 24 formen.

Taiji 24 form moderne Yang stil

Denne formen er pensum for Taiji 2 og er den mest kjente taijiformen. Dersom noen sier de at de har trent taijiquan, så er det mest sannsynlig denne formen de har trent. 24 formen er basert på 88 og 108 form tradisjonell yang stil og ble laget i 1956. Man har tatt mange av de viktigste bevegelsene fra de tradisjonelle formene og begrenset antall repetisjoner av enkelbevegelser, slik at formen beholder essensen av yang stil, men er lettere å lære.

Taiji 42 form, moderne konkurranseform

Denne formen er pensum for Taiji 2 og kombinerer bevegelser fra Yang, Wu, Chen og Sun stil taijiquan. Denne formen ble laget for at det skulle være mulig å konkurrere i taijiquan på tvers av de ulike stilene. I dag har man gått bort fra denne formen for konkurranse og konkurranseutøverne koreograferer formene sine basert på fastsatte basisbevegelser. 42 formen er likevel en flott form, som gir utøveren ett innblikk i de ulike taijiquan stilene.

Taiji 56 form moderne Chen stil

Denne formen har i mange år vært pensum for viderekomne i taijiquan og er en av de mest avanserte formene vi trener i klubben. Dette er den tidligere konkurranseformen til Chen stil og er basert på de tradisjonelle formene xinjia erlu og laojia erlu. Chen 56 inneholder en blanding av langsomme og raske bevegelser og det er et stort fokus på å bruke rotasjoner for å få kraft. I forhold til Yang stil er det dypere stillinger og mer tydelige applikasjoner.

Taiji 108 form tradisjonell Yang stil

Da Bergen Wushu Klubb fremdeles var Bergen Taijiquan Klubb og BSI Wushu fremdeles var BSI Taiji, var 108 formen grunnsteinen i klubben. Dette er den tradisjonelle formen for Yang stil taijiquan og ble laget av Yang Lu-chan, den første utenfor Chen landsbyen som fikk lære taijiquan. Siden han ikke hadde tillatelse til å lære bort Chen stil taijiquan, laget han sin egen variant av taijiquan basert på sine egne erfaringer som kampsportutøver. Hovedinstruktør Rune Ingebrigtsen har en svært god kompetanse på denne formen.

Taijijian 16 form moderne Yang stil sverd

Denne formen er pensum for Taiji 2. Dette er en standardisert sverdform for Yang stil taijiquan. Formen fanger essensen i Yang stil, men er kortere en andre sverdformer, noe som gjør den lettere å lære.

Taijijian 42 form

Dette var den tidligere konkurranseformen i taiji sverd og ble skapt i 1991. På samme måten som alle andre standardiserte former er denne ikke lenger i bruk i internasjonale konkurranser, men er fremdeles en svært bra form å trene.

Taiji, konkurranseform

Her kan dere se et eksempel på en moderne konkurranseform i taijiquan. Dette er VM vinneren i 2007.

For flere taiji videoer kan dere ta et søk på Chen, Yang, Wu, Sun eller Hao Style taijiquan på youtube.com

Instruksjonsvideoer

2010-07-22T03:53:00.000-07:00

Wushu-former fra ulike stilarter

Jeg kommer nå til å legge ut en rekke videoer som viser de ulike formene (taolu) som vi trener eller har trent i klubbene. Du vil mest sannsynlig finne den form du trener på akkurat nå. Disse videoene er også en fin måte å lære seg å verdsette de ulike formene vi trener i klubben og jeg anbefaler dere å ta en titt på de tingene dere ikke trener selv.

En form er en kombinasjon av flere teknikker fra en bestemt stilart og kan vare fra noen få sekunder, til flere minutter. Siden wushu lenge ble overlevert muntlig, laget man former for at ikke viktige prinsipper skulle gå tapt. Særlig i de tradisjonelle formene er det slik at hver eneste steg og vending i formen, viser et bestemt prinsipp for kamp. Dette kan for eksempel være at man først går et steg for å komme i riktig posisjon for slaget, eller at man snur seg for å unnvike et slag. Det er derfor viktig at man legger vekt på alle bevegelsene i en form.

Taiji former
- Moderne
- Chen stil
- Yang stil

Former fra Nord-Kina
- Chanquan
- Daoshu
- Jianshu
- Gunshu
- Qiangshu

Former fra Sør-Kina
- Nanquan
- Nandao
- Nangun

Andre stilarter vi har trent
- Xingyiquan
- Baguazhuang
- Chaquan
- Tongbeiquan
- Shaolinquan

Flere filmer fra Youtube.com

Nanquan

2010-07-22T03:29:00.000-07:00

Sydlig stil

Nanquan er spesielt populært i Sør-Kina der den har sine røtter, men den er no utbreidd over heile verda, og er ein av dei tre konkurransegreinene i moderne wushu. Nanquan som konkurransegrein er ein moderne stilart som vart laga på 60-talet, med bakgrunn i tradisjonelle stilarter frå Sør-Kina.

Nanquan er i hovudsak basert på dei tradisjonelle familie stilartene hong gar, li gar, liu gar, mo gar og cai gar. Andre stilar nanquan er basert på inkluderar cai li fo, yong chun (wing chun) og wuzuquan . Da ein samla inn bevegelsene til nanquan la ein, i motsetning til i changquan, meir vekt på å forklare applikasjonane til bevegelsane enn på å notere kva stil bevegelsane var henta frå. Dette er ein av grunnane til at kampapplikasjonane kjem tydlegare fram i nanquan, enn i changquan.

I nanquan skal kroppen skal vere fast og stødig, og ikkje avslappa som i taijiquan eller avspent som i changquan. Ein må bruke musklene i heile kroppen for å oppnå styrken og fastheten som karakteriserer nanquan, og som gjev den nødvendige kraften til armane. For å få dette til må ein synke inn brystet litt og rette ut ryggen. Stabil, lav mabu ("horse riding stance") er ein forutsetning for denne stilarten, og å stå i mabu er ein viktig del av grunntreninga. Mabustillinga skal vere stødig og som planta i jorden. Sjølv om ein skal bruke alle musklene og vere "fast", skal ein ikkje vere stiv, skuldrene må vere senka, og ein må vere avslappa dei rette plassane for å kunne gjere røyrslene hurtig.

Faste, intrikate, sterke armbevegelser er typisk for stilarten og den delen av armen som er mellom albuen og fingertuppene er mykje brukt og vert kalla "bridge". Eksempler på slike røyrsler er "rolling bridge", "cutting bridge", "chopping bridge", "pulling bridge" og "threading bridge". Desse teknikkane bruker denne delen av armen til å blokkere angrep og til å angripe motstanderen. Fingrane er også mykje brukt blandt anna i "dart palm" og "tiger palm". I nanquan nytter ein ofte mange håndteknikkar i kvar stilling utan at ein skifter fotstilling. For konkurransewushu er det særleg viktig å trene på teknikkane paoquan, guagaiquan og qillinbu.

Stillinger og grunnteknikker frå nanquan
Grunnteknikker frå nanquan

Grunnteknikker del 2
Grunnteknikker del 3
Grunnteknikker del 4

Kraften i nanquan kjem frå beina, vert styrt gjennom hofta og kjem deretter til utrykk i hendene eller armane. I nanquan er det vanleg å fyrst lagre kraften og så sleppe den laus på ein rask og direkte måte med mykje styrke. Denne metoden er kalla "store and release" og er ofte kjenneteikna av ein kort pause før røyrsla kjem. I nanquan bruker ein ulike rop og lyder for å få ut og understreke kraften. Ropa vert nytta i ulike spark, slag og andre teknikkar.

Som i alle stilarter frå Kina er stillingane mabu, gungbu og xubu viktige. Nokre særeigne stillinger nytta i nanquan er "dragon riding stance", "kneeling stance" og "kyling stance" (eit karakteristisk krysssteg som er mykje brukt).

Nanquan innheldt få hopp og høge spark i forhold til changquan, derav uttrykket "southeren boxing, northeren leg".Dette kan vi mellom anna sjå av at det berre finnes ein guiding for nanquan, medan changquan har to - der det er fleire vanskelege hopp i den nyaste formen. Her er den offisielle konkurraneformen for nanquan, fra 1989:

Nanquan guiding

I tillegg finnes det et offiselt konkurransepensum for nanquan, slik som det finnes for changquan. Formene blir gradvis lengre og mer avanserte, før man går videre til å lære guiding. Ofte går ein rett på dei vanskelege formane med vaksne, og lar borna trene dei kortaste.

Nanquan wuduan
Flere korte former

Dei tradisjonelle stilartane frå Sør-Kina inkluderer mange våpen, og to av dei er tatt med i konkuranse nanquan. nangun (southern staff) og nandao (southern broadsword) har samme kjenneteikn som håndformen og er basert på teknikker frå dei tradisjonelle stilene. Dei sørlege våpna ser òg litt annleis ut en deira nordlege varianter. Den sydlige stokken er kortare og tjukkare enn den nordlege og den sørlige sabelen er breiare en den nordlege. Her er dei offiselle konkurranseformane til nandao og nangun:

Grunnteknikker del 1
Grunnteknikker del 2
Nandao guiding
Nangun guiding

I 2003 endra International Wushu Federation (IWUF) reglene for konkuransenanquan slik at hopp og vanskelege bevegelser no er obligatorisk i taoluer i internasjonale konkuranser. Desse taoluane blir på samme måte som i taiji og changquan laga av utøvaren sjølv (eller trenaren) og må inkludere dei obligatoriske grunnbevegelsene. Her er døme på slike former:

Ou Xia Sheng får 9.80 poeng
Zhou Jin går nangun

For å bli god i nanquan må ein trene hardt og tilstrebe å utrykke det som er særeige for stilarten.

Kjelder:

Det finnes svært få kjelder på engelsk om nanquan.

o Essentials of Chinese Wushu av Wu Bin
o http://beewushu.wordpress.com/ [21.04.2010]
o http://en.wikipedia.org/wiki/Nanquan [21.04.2010]

Basert på artikkelen til Sverre Helge Bolstad, revidert av Glenn-Eilif Solberg våren 2010

Changquan

2010-07-22T02:56:00.000-07:00

Nordlig stil

Changquan betyr “lang knyttneve” og viser til at det er en stilart hvor man holder lang avstand fra motstanderen. Betegnelsen ble tidligere brukt om mange ulike stiler fra Nord-Kina. Skille mellom stilarter som fortrakk avstand (changquan) og stiler som foretrakk mindre avstand, kan vi se i historiske kilder fra Ming dynastiet (1368 - 1644), blant annet i boken til den innflytelsesrike Ming generalen Qi Ji Guang, skal ha brukt denne inndelingen.

I klubbene våre trener vi moderne changquan som er er preget av høye spark, store estetiske bevegelser, akrobatikk og et raskt skiftende tempo. Moderne changquan kombinerer de viktigste prinsippene fra av mange av disse stilartene, blant annet chaquan, huaquan, hongquan, fanziquan og shaolinquan (“shaolin kung fu”). Moderen changquan har standardisert teknikkene fra de ulike tradisjonelle stilartene, slik at det ble et felles pensum av basisbevegelser. Disse bevegelsene blir kalt jibengong, og består blant annet av ulike spark, slag, stillinger, fotarbeid, unnvikelser, hopp og flygespark. Alle bevegelsene utføres raskt, presist og med en bestemt rytme. Kroppen holdes utstrakt, slik at teknikkene skal kunne nå en motstander som står langt unna. På linkene under kan du se eksempler på jibengong trening:

Jibengong trening del 1
Jibengong trening del 2
Grunteknikker del 1
Grunnteknikker del 2

Moderen changquan oppstod i 1958 i et forsøk på å lage et nasjonalt konkurransepensum for de ulike stilartene fra Nord-Kina. I kamp hadde man regelverket for sanshou som lot ulike stilarter kjempe mot hverandre, men man hadde også konkurranser der utøveren gikk oppvisningsformer. Som du kan se av videoene ovenfor, var de ulike stilene svært forskjellig og det var derfor vanskelig å vurdere dem opp mot hverandre. Man laget derfor nye former som alle måtte gå dersom de skulle konkurrere. Disse formene ble kalt guiding.

Siden de tradisjonelle changquan stilartene hadde hver sine våpenformer og ofte over 18 ulike våpen, ble det bestemt at man skulle standardisere våpenformene også. Man laget guidinger til de fire hovedvåpene fra nordkina: sabel (dao), sverd (jian), stokk (gun) og spyd (qiang). Under ligger linkene til de obligatoriske nasjonale formene (guidingene) fra 1989:

Changquan guiding I (Liu duan)
Daoshu guiding I
Gunshu guiding I
Jianshu guiding I
Qiangshu guiding I

I tillegg til de obligatoriske formene ble det utviklet et pensum av gradvis lengre changquan former, som ledet opp til konkurranseformen, som var form nummer seks. Det ble også laget noen svært korte former som fungerte som en innføring til wushu. Her kan du se noen av formene:

Wubuquan
Yi duan (yi lu)
Er duan (er lu)
San duan (san lu)
Si duan (si lu)
Wu duan (wu lu)

Her er de grunnleggende formene og bevegelsene for nordlige våpen:

Daoshu
Gunshu
Jianshu
Qiangshu

Gjennom en rekke konkurranser viste det seg at det fremdeles var vanskelig å skille utøverne fra hverandre på en rettferdig måte, fordi mange kunne gå formene helt perfekt. Man bestemte seg derfor får å innføre vanskelige elementer (nandu) i de obligatoriske formene. I den nye obligatoriske changquan formen inkluderte man blant annet to flygespark etter hverandre, som ender med en spagatlanding. Nå ble det mulig å skille ut de utøverne som var både teknisk gode og i svært god fysisk form. Her er den andre rekken av obligatoriske former i nordlige stiler, fra rundt år 2000:

Changquan guiding II
Daoshu guiding II
Gunshu guiding II
Jianshu guiding II
Qiangshu guiding II

Valget om å innføre nandu i konkurranser er kontroversielt og mange som bare trener tradisjonelle former mener at man beveger seg for langt bort fra grunnlaget, slik at changquan mister sin praktiske verdi. Flygespark er generelt sett kjent for å være svært upraktisk i kamp, da man ofrer ballansen sin. Men ser man på formålet med å innføre flere hopp i de obligatoriske formene, så er det få motargumenter. De vanskelige teknikkene bidrar helt klart til å skille de beste utøverne fra de gode utøverne. To andre gunstige effekter av de vanskelige bevegelsene, er at utøverne får bedre trening og at det sporten bli mer publikumsvennlig.

I de siste tiåret har det blitt klart at selv de vanskelige bevegelsene i den andre rekken med standardformene ikke er nok til å skille de aller beste utøverne fra hverandre. Man har derfor gått bort fra de obligatoriske formene, og man har i de siste årene konkurrert med egenkomponerte former. I de nye konkurranseformene blir det stilt strenge krav til hvordan oppvisningen skal bygges opp og hvilke bevegelser som skal være med, men elles står utøveren fritt til å tilpasse formen til sine egne forutsetninger. Utøverne presser seg selv til det ytterste og lager flytter grensene hvert år. På denne måten fortsetter oppvisningsporten changquan å utvikle seg. Under kan du se noen eksempler fra den nye konkurransemetoden:

Zhao Qing Jian, en av tidenes mestvinnende changquanutøvere
Bevegelser med høy vanskelighetsgrad
Man har også koreograferte kamper

Oppsummering

Moderne changquan er en oppvisningsidrett med røtter i tradisjonelle stiler fra Nord-Kina. Gjennom et halvt århundre med konkurranser, har den moderne stilarten beveget seg gradvis lengre bort fra sitt opphav som krigskunst og bitt gradvis mer publikumsvennlig. Samtidig har man med moderne changquan laget en ny form for grunntrening som er felles for alle de nordlige stilartene, og ved å trene changquan ligger man et godt grunnlag for å mestre en hvilken som helst form for kampkunst.

Jet Lis changquan fra 1978

Kilder:

o Essentials of Chinese Wushu av Wu Bin
o Basics of Long Style Boxing av Cheng Huikun
o NM.Wushu.no

Wushu.no? Tar det her.

2010-07-22T02:50:00.000-07:00

Jeg har lenge planlagt å oppdatere klubbens nettsider, wushu.no, så jeg tok meg endelig tid til å skrive en oppdatering tidligere i vår. Nå har jeg skrevet ca 30 sider med tekst om wushu, men vet ikke hvordan jeg skal oppdatere nettsiden.

Så i mellomtiden ligger jeg det ut her :)

Wen Wu

2010-07-21T14:15:00.000-07:00

Kunnskap om wushu

Den idelle wushu-utøveren er den som kombinerer wu (wushu) med wen (litteratur), det mener i allefall kineserne. Slik jeg ser det er det svært viktig at i allefall trenerne og lederne i wushuklubbene har god kontroll på wushu teorien, slik at vi sikrer kvaliteten på kunnskapen vi formiddler.

En god utøver og trener bør kjenne til alle prinsippene bak stilarten han\hun trener. Han bør vite hva som skiller stilartene fra hverandre og hva de har til felles. Ideelt sett bør en trener ha kjennskap til wushu historie, de ulike stilartens historie. Treneren bør kjenne til bevegelsenes applikasjoner og hvilken effekt de ulike bevegelsene har på utøverne. En trener bør vite forskjellen på kampsport, kampkunst og selvforsvar. Og så bør han\hun vite en god del til.

Fagbøker om wushu

De siste ukene har jeg begravd meg selv i wushubøker. Etter et lite besøk på amazon.com ble det klart for meg at det hadde kommet en del fagbøker om wushu, som jeg ikke hadde lest. Med fagbøker mener jeg hovedsaklig bøker som er skrevet av forskere (historikere o.l.) eller basert på publisert arbeid.

Et eksempel på dette er Marrow of the Nation av Andrew D. Morris. Dette er en bok som tar for seg utviklingen av kinesisk sport (deriblant wushu) på begynnelsen av 1900-tallet. Det er en veldig tung bok, men en desto bedre kilde. Jeg vil nok bare anbefale denne boken til de mest dedikerte.

Noen litt mer lettleste fagbøker jeg kan anbefale er Jingwu og Chinese Martial Arts Training Manuals som begge er skrevet av Brian Kennedy og Elizabeth Guo. Den første boken tar for seg utviklingen av Jingwu, en organisasjon som var ledene i promoteringen av wushu på begynnelsen av 1900-tallet, i en tid da de fleste så på kampkunst med avsky. Den andre boken gir en god introduksjon til wushu, og fjerner mangen myter som har plaget kampkunsten. Videre gir den en oversikt over de mest kjente bøkene om wushu.

Jeg holder for tiden på med The Shaolin Monastery av Meir Shahar. Denne boken er ganske tung, og går helt ned på kildenivå for å gjøre en grunndig undersøkelse av Shaolin Tempelets historie. Den tar for seg historie, religion og wushu og ser så langt ut til å være en svært bra bok. Den viser opphavet til de mange mytene som folk flest tror er fakta.

På et stilartsspesifikt nivå er Chen Style: The Source of Taijiquan av Davidine Sim og David Gaffney helt suveren. Denne boken tar ikke for seg teknikker, men prinsippene bak taijiquan. De ga nettopp ut en ny bok som jobber videre med samme tema The Essence of Taijiquan. Begge bøkene anbefales på det sterkeste.

Noen andre bøker som kan være av interesse er bøker som er utgitt mellom 1911 og 1940 og som så har blitt oversatt fra kinesisk til engelsk. Disse bøkene kan gi et godt innsikt i wushu. Blant annet The Xingyi Quan of the Chinese Army, Chin Na Fa, The Method of Chinese Wrestling anbefales. Det er også utgitt mange bøker om taiji fra denne perioden. Se etter bøker oversatt av Tim Cartmell.

Ellers så anbefales The Journal of Chinese Martial Arts Studies, som utgies to ganger i året og The Journal of Asian Martial Arts. Begge inneholder mange gode artikkler om wushu.

Slik jeg ser det er de fleste nye bøkene som har "kung fu" i tittelen ofte full av feilaktig informasjon, og bidrar ofte til å spre myter og usannheter. Likevell kan de ofte innholde riktige teknikker og fungere godt som treningsmanualer. Men det blir en annen blogg.

Nettsider

For deg som ikke har tid eller råd til disse bøkene, finnes det noen gode nettsider om wushu.

Taiping Institute har de beste sidene om wushu, jeg har sett så langt. Målet deres er å skrive om alle de tradisjonelle stilartene fra Kina. Virkelig verdt et besøk.

Jarek Szymanski har skrevet om mange sjeldne stilarer og har også oversatt flere viktige verk om blant annet taijiquan

Tim Cartmells nettside har informasjon om de "indre" stilartene

Utdrag fra Davidine Sim og David Gaffneys bøker om Chen Stil Taijiquan

Beijing 2009/10 - Del 9

2010-07-21T12:33:00.000-07:00

Idrettsskader

Da jeg reiste til Beijing hadde jeg allerede en skade fra treningen i Norge. Jeg hadde tøyd hyperekstendert kneet når jeg tøyet spagaten i forbindelse med NM og det var fremdels litt ødelagt. Jeg økte også belastningen på beina mine ganske kraftig, ved å hoppe og lande på samme fot 5 timer i uken.

Resultatet av dette var at jeg etter noen uker fikk beinhinnebetennelse og betennelse i kneet og albuen. Heldigvis kjente jeg igjen symptomene og tilpasset treningen. Trenerne var veldig forståelsesfulle og lot meg trene på sverdteknikker i stedet for hopp.

Hjemreise

Etter 6 uker langt opphold i Beijing var det på tide å reise hjem. Aller helst ville jeg bare blitt i Beijing, men jeg hadde tross alt avlyst eksamenene mine og trengte nye studiepoeng for å beholde studielånet mitt. Før jeg reiste sørget jeg for å hilse på de gamle trenerne min Liu, Gong og Zhu Hong. Jeg ga de norske pyntegjenstander i gave, noe de ikke virket så veldig begeistret over. Nesten gang gir jeg dem noen norske drikkevarer, siden jeg fikk alkohol av dem. Det var veldig koselig å se trenerne igjen, særlig Zhu Hong som jeg hadde trent med i Beijing i 2006 og 2007.

Dagen før jeg skulle reise spiste jeg frokost med studenten som jeg hadde hatt som privat instruktør. Jeg vet dessverre ikke hva han heter siden jeg ikke fikk skrevet det ned og jeg bare kalte han trener. Etter frokosten ga han meg en kinesisk fjærball, fordi han visste jeg likte å spille det til oppvarming. Den kvelden tok jeg meg også en siste tur på Propaganda.

Det viste seg at Marit, den ene taekwondo utøveren fra Oslo, og hennes koreanske kjæreste tilfeldigvis skulle ta samme fly som meg til Norge. Dette fikk ventetiden på flyplassen til å gå litt fortere. Jeg sørget også for å kjøpe Outlaws of the Marsh på flyplassen, slik at jeg hadde noe å lese på flyet.

Etter 11 timer på flyet og en liten prat med tollvesenet var jeg tilbake i Norge.

Jeg har også blogget litt, om hvordan komme seg til Beijing Sport University. Ta gjerne kontakt dersom du også vil reise til Beijng Sport University.

Glenn-Eilif Solberg - 2010

Geaiwu@gmail.com / 45457469

Beijing 2009/10 - Del 8

2010-07-21T11:41:00.000-07:00

Hverdagen på Beijng Sport University
Nå følte jeg at jeg begynte å komme inn i flyten av treningen og spurte Zhou Yaohu om han kunne hjelpe meg å finne en privat trener til meg før han reiste for å besøke familien sin. Han hadde en yngre venn som var spesialist på sverd og anbefalte han til meg. Dette var tilfeldigvis han samme som trente Sofie til oppvisningen. Vi avtalte at han skulle trene meg en og en halv time om dagen.
Min nye treningshverdag så nå slik ut:
Kl 08:00 Frokost
Kl 09:00 - 09:30 Oppvarming og bevegelighetstrening
Kl 09:30 - 10:30 Grunnteknikker som spark og flygespark
- Pause -
Kl 10:45 - 11:30 Sverdseksjoner og deler av sverdformen
- lunsj -
Kl 13:30 - 15:00 Trening med personlig trener i sverdformen
- middag -
Taolu hallen på BSU (bilde fra 2007)
Treningene på BSU er ganske like treningene vi har i klubbene vår i Bergen, noe som selvfølgelig kommer av at trenerne våre er fra Beijing. Det var førts når jeg innså dette jeg virkelig innså hvor heldige vi egentlig er, som har så gode trenere i Norge. Forskjellen mellom trening i Norge og Kina, ligger hovedsakelig i at man får muligheten til å trene mye mer på en ting i Beijing. Og selvfølgelig at alle andre holder et høyt nivå.

Det er når man trener sammen med andre utøvere fra hele verden, man virkelig ser sitt eget nivå og potensialet til wushu. I Norge er jeg en av de beste utøverne, men i Beijing får man virkelig noe å strekke seg etter. Hver dag så jeg hvor gode de andre utlendingene var og forsøkte å gjøre teknikkene like bra eller litt bedre enn dem. Kineserne som trente med oss noen dager, var selvfølgelig enda bedre.
Jeg kunne knapt se foten deres når de sparket og alle hopp ble utført med mange rotasjoner og perfekt landing (de av dere som så oppvisningen i Haukelandshallen på begynnelsen av 2010, vet hva jeg mener)
Her er klipp fra noen av utøverne på Beijing Sport University: http://www.youtube.com/watch?v=5srUX6lDQiI&feature=related
Etter hvert falt jeg inn i en rutine der dagene fløt forbi. Når man bor på Beijing Sport University trenger man egentlig aldri å forlate universitets lille perfekte verden. På campus har de hotell, treningshaller, kjøpesenter og kantine, for å nevne noe. Det var også svært kaldt når jeg var i Beijing, og hadde lite lyst til å oppholde meg ute. Fritiden brukte jeg hovedsakelig til å hvile og til å se på billige piratkopierte tvserier, selv om jeg selvsagt gikk ut noen dager og gjorde andre ting.

Se video om Beijing Sport University:

http://www.youtube.com/watch?v=dC40fBHzcEg

Fritid i Beijing

Nyttårsfeiringen var for eksempel ganske spesiell. Alle de utenlandske studentene ble invitert ut på middag sammen med ledelsen fra BSU, noen dager før nyttårsaften. Vi reiste til Big Pizza av alle plasser og spiste noe som bare kan beskrives som en dårlig kopi av en pizza. Etterpå holdt de utenlandske studentene et nyttårsshow på universitetet som var overraskende bra. Her var det blant annet noen svært gode dansere og sangere.

Fredrico og Daniel danser på nyttårsfesten.

På selve nyttårsaften samlet vi en gruppe av utenlandske studenter og spiste middag på en lokal kinesisk restaurant. Maten var svært god og jeg spiste senere middag her mange ganger. Etterpå reiste vi til et latinsk utested på den andre siden av Beijing som heter Salsa Caribe. Her ble vi til neste morgen. Vi hadde fått fri på 1. Nyttårsdag.

Nyttårsaften ble tilbrakt til salsarytmer.

Utenom dette var jeg noen kvelder på Propaganda som ligger ved siden av Lush i Wudaokou. Dette er en hip hop nattklubb som jeg liker svært godt. Da jeg var på Propaganda i 2007 kunne jeg ikke danse, og det var derfor enda bedre å være der nå etter at jeg har lært meg å danse. Og kinesiske studenter kan virkelig feste! Jeg kan forresten nevne at denne festingen ikke gikk utover treningen, siden jeg ikke drikker.
Jeg brukte også en del tid på shopping. Hovedsakelig kjøpte jeg treningsvåpen, wushubøker og -filmer.

Da jeg skulle hjem igjen kom jeg med i stor bag full av spyd, stokker og sverd og en overvekt på 14 kg. Det kostet meg 3000 kr, men ingen verken i Kina eller Norge reagerte på at baggen var full av våpen.

På søndagene oppretthold jeg en jakobinsk adisjon ved å spise frokost på Lush hver søndag. Her var det trådløst nett med høy hastighet slik at jeg kunne høre på min egen musikk fra Spotify og skrive epost til familien. Lush ligger i andre etasje i en bokhandel i Wudaokou og er et samlingspunkt for studenter og vestlige i byen.

Fortsett til siste del

Beijing 2009/10 - Del 7

2010-07-21T11:27:00.000-07:00

Gamle og nye venner

Etter litt slit med kinesere som ikke forsto hva jeg sa fikk jeg ordnet meg internett på rommet og kunne nå holde kontakten med Norge via epost og Skype.
Bloggen min var dessverre stengt fra Kina, og det tok derfor lang tid før jeg skrev et reisebrev. En annen side som er stengt i Beijing er facebook, noe som viste seg å være bra siden jeg ikke lenger er avhengig av denne siden..
Nå som jeg var frisk igjen orket jeg å være sosial igjen og jeg møtte noen gamle venner igjen. Blant annet Rene fra Bergen, som dessverre hadde vært for sykt til å være med på oppvisningen vår, og to svenske utøvere som har bodd i Beijing i fire år - Sakke og Cissi. Cissi har forresten skrevet en blogg om oppholdet deres, som du kan lese på: http://www.ceciliamoberg.blogg.se.

Jeg ble også kjent med to taekwondo utøvere fra Oslo, Martin og Marit, som hadde bodd og trent på universitetet i et halvt år, mange japanere (via Rene), tre brasilianske wushuutøvere, en utøver fra Canada, noen svensker, en kul fyr fra Barbados, en del folk fra USA, en gjeng fra Eritrea og noen fra Tyskland. Og selvfølgelig noen kinesiske studenter og trenere. Likevel følte jeg ikke at det var helt den samme gruppekjemien som jeg opplevde i 2007. En god gjeng på nyttårsmiddagen!
Dagen før julaften reiste alle fra Skandinavia pluss noen fra Japan og Korea inn til SAS hotellet i Beijing for å spise en skandinavisk julemiddag. Dette ble en koselig kveld, selv om jeg må si at svenske kjøttboller er bedre enn norsk pinnekjøtt. Men riskremen var himmelsk! På julaften var det trening som vanlig.
Julemiddag på SAS hotellet.

Fortsett til del 8

Beijing 2009/10 - Del 6

2010-04-23T13:34:00.000-07:00

Syk i Beijing

- Endelig hjemme! Dette er det jeg tenkte da jeg kom inn på rommet mitt i bygningen for besøkende på Beijing Sports University (BSU). Her skulle jeg bo og trene de neste fem ukene. Jeg betalte 60 yuan om dagen for rommet, og 3000 for treningen. I tillegg betalte jeg 100 yuan for hver 1,5 time med personlig trening.
Meg sammen med Zhu Hong og tre landslagsutøvere fra Sri Lanka i 2006

Rommene hadde blitt pusset opp siden sist jeg var på BSU og gulvet var laget av polert tre som jeg kunne speile meg i. Likevel var dette et herlig steg ned fra det overdrevne hotellet jeg hadde bodd på de første 10 dagene. Rommet hadde aircondition, en pult, et tv og en stor seng. I tillegg var badet flislagt med dusj og toalett.
Jeg lå dessverre knapt merke til dette da jeg kom til BSU. Jeg hadde nemlig klart å få (svine-) influensa. Alt var kaldt og det brente i halsen. Jeg slo på airconditionen på full varme, tok på meg de varmeste klærne mine og la meg under dynen. Likevel frøs jeg. Det viste seg senere at airconditionen ikke hadde virket og at det bare kom kald luft ut.
).
Jakob og taolugjengen fra oppholdet vårt i 2007
Men jeg var fast bestemt på å møte på alle treningene den første uke, uavhengig av hvor dårlig jeg var. Det hadde allerede vært en person fra Bergen på BSU som var for syk til å trene, og jeg var fast bestemt på opprettholde det gode ryktet Jakob og jeg hadde skapt etter det forrige oppholdet. Jeg møtte opp på de første treningen med feber og en tør hals og svettet meg gjennom de første bevegelsene av den internasjonale sverdformen (jianshu guiding II

Den første uken i Beijing var derfor svært tung både fysisk og psykisk. Jeg hadde ikke klart å bestille meg internett på rommet mitt, så det var vanskelig å holde kontakten med familien i Norge, og alle de nye (og gamle) vennene mine hadde forlatt landet. Jeg fikk en følelse av håpløshet.
Søstrene mine, nevøen og niesen min lager snømann til meg da de hører jeg er syk J

Heldigvis fant jeg etter hvert ut hvordan kinesiske halstabletter så ut, slik at treningen ble litt lettere. Etter en uke kom jeg meg, og jeg var klar for å begynne å trene skikkelig. Det var helt fantastisk at jeg ikke lenger ble andpusten av oppvarmingen og jeg trente med fornyet energi.

Fortsett til del 7

Beijing 2009/10 - Del 5

2010-04-23T10:53:00.000-07:00

På scenen

De siste dagene trente vi sammen med sang- og teatergruppene på den scenen vi skulle ha oppvisningen. Det ble mye venting mens de andre gikk gjennom sine oppvisninger, men vi fikk likevel trent på oppvisningen til vi ble helt kvalm av den. Dette er bra, ettersom det betydde at bevegelsene begynte å bli automatisert.

Taijigruppen har generalprøve nr 87 før oppvisningen.. Det kinesiske wushuteamet står i bakgrunnen

Vi fikk også en mulighet til å besøke Beijing Sport University. Når jeg kom inn på universitets område følte jeg virkelig at jeg endelig var kommet hjem. Og at det var sykt kaldt. Det var minus 16 grader denne dagen. Vi så litt på utlendingene som trente wushu. Dette var de jeg kom til å trene med den neste måneden. Så gikk vi på en wushubutikk hvor jeg, med russeren Max som tolk, prutet på diverse våpen og bøker.

Disse dagene var også blant de gøyeste dagene i Beijing fordi vi tid til å være med folk fra de andre gruppene. Jeg koste meg og sang høyt sammen med russerne når de andre gruppene fremførte sangene sine. 　
Selve oppvisningen i seg selv var ikke så spennende. Jeg hadde allerede sett den og gjort den så mange ganger at det meste gikk på automatikk. Jakob klarte å presse seg gjennom oppvisningen på tross av skadene, og jeg avsluttet oppvisningen med å løfte en iransk wushu-unge mens vi poserte for kameraet. Så var det over. Vi fikk ikke sett resten av oppvisningen men, sang med fra bakrommet når de afrikanske sangerne var på scenen. Jakob (blå) og Sofie (rød) poserer bak den iranske landslagstreneren under. Oppvisningen var i en stor operahall forran 1500 kinesiske og utenlandske ledere, samt flere hundre milioner tv-seere.
Alle reiserDen siste dagen før russerne og de andre fra Norge skulle reise hjem, gikk vi på en fantastisk plass som heter Lush. Her har kombinerer de svært god vestlig mat og musikk med en fantastisk stemning. Vi var alle triste for at vi skulle skilles, og Jakob virket svært lei seg for at ikke kunne bli og trene med meg.

Avslutningen på showet. Ingvild fra Bergen er bak den 3 viften fra venstre.
Etter dette reiste alle som hadde vært med på oppvisningen til forskjellige deler av verden, og vi kunne bare håpe på å holde kontakten gjennom epost og facebook. Men for meg var oppholdet i Beijing bare så vidt begynt. Jeg satte meg i en taxi på vei mot Beijing Sport University.

PS. Det kan være at vi får lov å sende et oppvisningsteam også til neste års samling i Beijing, så det er bare til å ligge seg i hardtrening. Kanskje du er den som får en gratis tur neste gang?

Fortsett til del 6

Beijing 2009/10 - Del 4

2010-04-23T10:25:00.000-07:00

Wushuskole i Beijing

For å komme tilbake til treningen, så reiste vi til Beijing Shaolin Wushu skole for å trene med det profesjonelle wushulaget vi skulle ha oppvisning med. Av alt jeg opplevde på kinaturen, så var nok denne skolen noe av det mest fascinerende. Her var det over tusen barn og ungdommer som løp rundt og trente wushu. For meg som er vant til at det knapt finnes 100 wushuutøvere i Norge, så var dette bare helt fantastisk. Skolen var ellers ikke i den beste standen og jeg ble fortalt at barna som var her ofte ble sendt hit fordi foreldrene ikke hadde penger til å sende de til en språkskole.
Elevene på wushuskolen var mange å flinke, men utstyret var slitt og dårlig. Sanshouplatformen i bakgrunnen var dessuten uten matter rundt - så her gjalt det å ikke falle av..
Wushulaget fra skolen viste oss oppvisningen sin og etterpå passet vi inn det vi hadde trent på, slik at det ble en komplett oppvisning. Det var en liten stund usikkert om de skulle sløyfe hele taiji delen, men Zhao Qing Jian fikk presset oss inn på programmet. Resten av dagen brukte vi på å trene på oppvisningen. Jeg og Jakob har forresten en teori om at dette er den skolen som den nye Karate Kid filmen (som handler om wushu!) er spilt inn på. Om dette stemmer får vi se når filmen kommer i sommer.Wushulaget vårt poserer på scenen til Shaolin skolen. Zhao Qing Jian er den minste kineseren helt fremme.

Fortsett til del 5

Beijing 2009/10 - Del 3

2010-04-23T09:59:00.000-07:00

Fritid

Når jeg var så heldig å ha fri på kveldstid, så hendte det at jeg reiste ut med russerne, Ingvild og de andre utlendingene. en dag besøkte vi blant annet ett døgnåpent te-hus, som best kan beskrives som mafialignende. Vi ble ledet inn i et lite bakrom med et madjong bord og en sofa. Vi fikk ingen meny, men de som snakket kinesisk av oss fortalte hva vi ville ha. De ansatte var svært flinke og løp ut for å kjøpe tingene dersom de ikke allerede hadde de. Maten var også svært god, mye bedre en den vestlige versjonen av kinamat som vi fikk på hotelletJam på 2 Kolegas
En kveld reiste vi til en liten punk bar som heter 2 Kolegas. Den hadde en varm atmosfære og en bartender, men var ellers tom. Vi kom derimot mannsterke og fylte snart opp det lille utstedet. Musikerne blant oss begynte å jamme og synge, mens vi andre danset. Dette var en helt fantastisk kveld hvor jeg lærte meg å danse samba og spilte bordfotball med folk fra hele verden. Vi festet helt til bartenderen sovnet, og litt til.

Bordfotball på 2 Kolegas. Jeg og Stav står klar til å slå de regjerende mestrene, Max og Gabriella.

For å komme til denne plassen måtte vi først passere en gigantisk lysende port og så kom vi til en falleferdig drive in kino. På enden av denne var det masse boss og et gammelt billiardbord som sto ute. Der var det et hus og på en helt vanlig dør hang det et ark som det sto "2 Kolegas" på.

Her fant jeg dessuten en plakat som viste at et norskt band som het "Varde" hadde vært der bare noen uker før vi kom. Da jeg kom hjem fant jeg denne videoen av konserten deres på 2 Kolegas. Ikke helt min type musikk, men det er alltid morsomt å finne spor av lille Norge i store Kina.

Fortsett til del 4

Beijing 2009/10 - Del 2

2010-04-23T08:15:00.000-07:00

Treningen

Opplegget for wushu treningen var dessverre ikke helt perfekt. Vi fikk fri de første dagene mens vi ventet på at treneren vår skulle komme. Det var uklart hvem det var eller når han kom og i mellomtiden fikk vi beskjed om å være på hotellet. Treneren vår fra Norge, Zhou Yaohu, fortalte oss vi kom til å få en trener som var kjent i Kina. Da vi spurte hva treneren het, viste det seg at det var ingen andre enn Zhao Qing Jian, den mestvinnende verdensmesteren i wushu. Spesielt morsomt var dette fordi Jakob i de siste årene har brukt en kopi av drakten hans på stevner i Norge.
Da Zhao Qing Jian endelig kom til hotellet ble vi bedt om å holde en oppvisning for han. Dette var kanskje det skumleste jeg kunne ha fått beskjed om å gjøre. Det som vi i Norge ser på som god wushu er ofte det samme som nybegynnerne i Kina gjør. Og Zhao Qing Jian var ingen nybegynner. Jeg viste en liten del av Chen 56 form, Jakob viste changquan og Sofie viste jianshu. Etterpå ble vi fordelt i grupper. Alle fra Bergen fikk gjøre den formen for wushu som vi hadde vist på oppvisningen.
Jeg var med i en gruppe på åtte personer som skulle gjøre taiji på oppvisningen. Mange på gruppen hadde aldri trent taiji før, men trente andre former for wushu. På denne gruppen var også fire russere som vi hadde møtt under den første middagen i Beijing. Vi ble veldig gode venner og holder fremdeles kontakten over facebook.

Jeg og tre galne russere kaster oss over den sunne matrester fra Mac'en De første dagene var det treneren vår Zhou fra Norge som fikk ansvaret for koreografien. Han ba oss gjøre begynnelsen av 24 formen Yang stil. Dette er en form som jeg kjenner godt og har trent mye på i Norge. Jeg ble ganske oppgitt over tanken på å gjøre denne formen 6 timer om dagen i en uke. Av de 8 på gruppen var det bare Flo og meg som kunne 24 formen fra før, og vi hjalp de andre på gruppen.

Heldigvis bestemte Zhao Qing Jian at 24 formen ikke var underholdene nok. Han koreograferte en ny taiji oppvisning på sparket. Denne nye formen kombinerte kjente bevegelser fra Yang stil med eksplosive slag og spark fra Chen stil. Jeg var fornøyd, nå fikk jeg muligheten til å lære nye taiji bevegelser. De neste dagene trente vi på den nye koreografien i opp til 6 timer om dagen. Formen var ikke spesielt vanskelig eller tung, så jeg så på dette som en rolig periode før jeg skulle trene på BSU.
Verre (og bedre trening) var det for Jakob og Sofie som måtte lære vanskelige og eksplosive former i henholdsvis changquan og jianshu. Jakobs rutine innehold svært mange vanskelige hopp og harde tramp, noe som blant annet resulterte i at han knuste hælen sin. I tillegg fikk han feber og var svært dårlig. Til tross for dette trente både han og Sofie så hardt at arrangørene var redd de skulle slite seg ut før oppvisningen.
Zhao Qing Jian (i stripete genser) trener Sofie i sverdform på hotellet, mens Zhou ser på.

Fortsett til del 3

Beijing 2009/10 - Del 1

2010-04-23T07:41:00.000-07:00

Denne vinteren var jeg så heldig at jeg fikk muligheten til å trene på Beijing Sport University, blant noen av de beste utøverne i verden, og nå har jeg endelig tatt meg tid til å skrive om det jeg opplevde:

I desember 2009 fikk jeg og to andre utøvere fra klubben min, Jakob Gyring og Sofie Nielsen, et tilbud om reise gratis til Beijing for å holde en wushuoppvisning for den årlige samlingen til Konfutse Instituttene. Jeg sørget for at retureisen min ble satt til januar, slik at jeg hadde muligheten til å trene når jeg først var i Beijing.

Forberedelsen Det var Rune Ingebrigtsen som kontaktet oss med et tilbud om en gratis tur til Kina, dersom vi klarte å samle en oppvisningsgruppen innen en måned. Dette viste seg å være ganske vanskelig, siden de fleste eksamener i denne perioden eller en jobb de ikke kunne forlate. Vi var tre personer som hadde muligheten til å reise til Kina. Dette var Jakob Gyring, Sofie Nielsen og meg selv. I tillegg lovet Rene Haugsdal som allerede var i Beijing å delta på oppvisningen.

I samme helg som vi arrangerte NM i Wushu, fikk vi endelig bekreftet at det faktisk ble en tur til Kina. Da var det bare en og halv uke igjen til avreisedatoen. Siden Konfutse Instituttet uansett skulle betale flyreisen min, spurte jeg om det var mulig å utsette returreisen min til 16. januar, slik at jeg kunne trene litt mer når jeg først var i Beijing. Dette gikk fint og jeg fikk nummeret i Beijing Sports University, hvor jeg bestilte rom og trening. Jeg hadde også tre eksamener i psykologi som jeg som jeg måtte avlyse før jeg kunne reise til Kina.

NM gikk bra for de to arrangørene fra Bergen Wushu
Fredag den 4. april satt jeg i en liten minibuss sammen med Jakob, treneren vår Zhou Yaohu, Ingvild som har kinesisk som fag på Bergen Handelsgymnas og Flo fra Frankrike som trente wushu og studerte kinesisk. (Sofie kom først dagen etter, fordi hun måtte ta en eksamen i Norge) Når vi så ut på vinduet, var jeg og Jakob helt enige om at vi var på vei hjem. Begge hadde savnet Beijing siden vi var der i 2007 og nå hadde vi endelig fått muligheten til å komme tilbake. Gratis!
Tilbake i kampkunstens hjemland

Vi ble kjørt til ett Best Western Hotell hvor vi skulle bo og trene den neste uken. Vi ble tildelt et informasjonskort med adressen til hotellet på kinesisk så vi ikke skulle gå oss vill, en timeplan og matkuponger til lunsj og middag. Jeg var sjokkert over den høye standarden på hotellet, og savnet de enkle rommene på BSU. Vi beskjed om å oppholde oss på rommene i tilfelle det ble bruk for oss, og følte oss litt som fanger på hotellet. Kunne like gjerne vært et hotell i Norge.

De neste dagene ble jeg kjent med mange hyggelige folk fra hele verden. Blant annet wushuutøvere fra Portugal, Iran, Thailand og Russland. Det var også mange som var der for å synge eller spille på kinesisk. Vi traff blant annet en afrikansk gruppe som var helt fantastisk og som hadde noen svært fengende sanger. Det var mange gode artister fra hele verden som skulle delta på oppvisningen. Disse fikk dessverre beskjed om at de måtte ha playback på scenen og at de ikke kunne spille det som de hadde planlagt. Dette måtte til for å sikre at alt var helt perfekt til den viktige oppvisningen.

Vi poserer for Zhou i kulden, utenfor den beste sportsbutikken i Beijing.

Forsett til del 2

Wushu i Bergen - Del 1

2009-12-01T17:26:00.000-08:00

Bergen er ikke bare Norges nest største by og den våteste plassen på Norgeskartet. Bergen er også i ferd med å bli Europas nye wushu hovedstad.

Fra å være en by hvor taiji bare ble trent av middelaldrene damer og man knapt nok kjente til begreper som "wushu", "taolu" og "sanshou", har Bergen på bare 6 år blitt ledende innen moderne wushu. Hvordan kunne dette skje?

Mye takket være Rune Ingebrigtsen, spør du meg. Han har trent wushu og karate i over 30 år, og grunnla Bergen Taijiquan Klubb i 1986. På denne tiden la han røttene for norsk wushu, og er på denne måten norsk wushus stamfar. Etter som tiden gikk ble tre andre taiji klubber stiftet i Bergens området: Bjørgvin Taiji Klubb (1996), Stord Taijiquan Klubb (1997) og BSI Taiji (2001). Tony Browns Kung Fu Klubb ble også startet i denne perioden, men var ikke tilknyttet Rune.

Da jeg begynte å trene taiji, våren 2004, hadde Bjørgvin Taiji Klubb gått inn under Bergen Taijiquan klubb. Som 13 år gammel utøver var jeg den yngste. Jeg var omgitt av middelaldrene damer, som trente taiji for å oppnå helsemessig gevinst og mental klarhet. Det fantes også en del studenter som trente taiji i Bergen Sentrum, men de trente i BSI Taiji. Det var vanlig å holde instruktørbesøk med taiji-trenere fra Kina som kom kanskje så ofte som en gang i året. Det var Rune Ingebrigtsen som hadde kontakt med trenerne i Beijing og fikk dem til Norge.

I 2005 kom det en trener som skilte seg fra de tidligere trenerne fra Kina: Ma Xuezhy fra Beijing Sports University. Ma var professor i moderne wushu, og spesialist på kampformen sanshou. Han var den første kineseren som lærte bort ytre former til Bergensere. Seminarene hans fylte gymsalen på det gamle Studentsenteret og han lærte bort changquan og sanshou. Grunnlaget for konkurransewushu var lagt, og de første Norges Cupene i sanshou ble holdt samme år.

Samme år ble Bergen Wushuklubb grunnlagt av Michael Storebø, en elev av Rune Ingebrigtsen. Michael hadde bakgrunn fra bl.a. karate, boksing og bryting og var blant de første som fikk trene moderne wushu. I denne klubb lå hovedfokuset på sanshou, og Michael brukte sin kunnskap fra andre kampidretter til å fylle inn det vi enda ikke hadde lært av kineserne.

Året etter ble Bergen Taijiquan Klubb og Bergen Wushuklubb slått sammen til Bergen Taiji- og Wushuklubb (BWTK). Vi trente nå taijiquan (yang og chen stil), changquan, nanquan og sanshou i klubbene. I mellomtiden hadde Ma Xuezhy besøkt Norge igjen, denne gangen sammen med Li Qiaoling (som innførte nanquan). Den første nasjonale konkurransen i taolu ble holdt samme år i Bergen, og de lokale klubbene tok noen medaljer i taiji og i ytre former med san lu.

På denne tiden visste vi enda så lite om de ytre formene at vi utførte changquan i høye stillinger, og bare litt fortere enn hva vi hadde gjort taiji. Alle som trener moderne wushu i Bergen i dag, er klar over at changquan kjennetegnes av svært dype stillinger og raske, presise bevegelser. Hvor dårlig vi egentlig var i taolu, fikk vi lære når vi fikk besøk av vår neste instruktør: Zhu Hong.

Zhu Hong er en av de beste instruktørene på Beijing Sport University (BSU), og var på denne tiden treneren for skolelaget til BSU - som består av noen av verdens beste wushu-utøvere. I ettertid er det lett å tenke seg at han må ha fått et sjokk, når han så hvor dårlige vi var i Norge.
Zhu Hong valgte å trene oss slik han ville ha trent kinesiske elever: med knallhard trening, stort detaljefokus og mye jibengong. For noen ble denne treningen for hard, og de gikk tilbake til å trene taiji eller sluttet helt med wushu. Men for oss som fortsatte representerte Zhu Hong et vendepunkt i Norsk wushuhistorie: Det var han som viste oss at det er mulig å drive taolu på toppidrettsnivå. Selv mener jeg at han er den beste treneren jeg noen gang har hatt, og jeg har trent med han på BSU ved flere senere adledninger.

I 2006 og 2007 fikk vi stadig hyppigere instruktørbesøk fra BSU. Zhu Hong kom 2-3 ganger i året og vi fikk også besøk av Zhou Jin, en fantistisk dame og svært flink qigong instruktør. Treningen ble nå lagt opp slik at vi lærte nye bevegelser på seminarene med kineserne, og trente på dette til vi fikk et nytt instruktørbesøk. De av oss som reiste til Kina for å trene, ble dermed instruktører når de kom hjem igjen - og fikk midre tid til å trene selv. På denne tiden gjorde Bergen det best i taiji og sanshou, men lå tilbake for Oslo i ytre former. Dette skyltes at klubbene i på Vestlandet var reformerte taiji klubber, mens klubbene på Østlandet alltid hadde trent ytre former. I 2006 sendte vi også de første norske utøverne til EM i Wushu, bl.a. Sverre Helge Bolstad som tok 6. plass i taijiquan.

I 2007 ble Konfutse Instituttet i Bergen opprettet av Rune Ingebrigtsen og markerte begynnelsen på en ny æra innen norsk wushu.

Siden sist

2009-12-01T16:56:00.000-08:00

Hei!

Det er nå gått et halvt år siden jeg laget denne bloggen. Som du kan se har jeg ikke fått tid til å skrive noe særlig på den. Dette er fordi det har skjedd så mye i wushumiljøet i Bergen siden juni, at jeg glemte helt at jeg hadde laget denne bloggen.

Jeg lover å bli en mer aktiv blogger, fra nå av!

Siden sist har vi blant annet etablert et oppvisningsteam, holdt en stor sommerleir i wushu, fått to nye trenere fra Beijing Sport University, mottat wushu-utstyr av en verdi på 300 000 NOK (!), arrangert tidenes Norges Mesterskap i Wushu og etablert et markedsføringsteam for wushu.

Som du kan se er wushumiljøet i Bergen - og i Norge i stor vekst. Dette er en spennende tid å være wushuutøver i Bergen!

Hva er wushu?

2009-06-12T16:39:00.000-07:00

Wushu er det vi i vesten kjenner som kung fu.

Betegnelsen "kung fu" ble populær etter at Bruce Lee brukte den om wushu på 60- og 70-tallet. Denne "kung fu" betyr egentlig "dyktighet gjennom hardt arbeid" og kan derfor brukes om alle kunster og idretter, ikke bare kampkunst. En god svømmer eller dyktig kokk, kan sies å ha "kung fu".

"Wushu" er det mest korrekte ordet, og betyr rett og slett kampkunst. Wushu er ikke bare en kampkunst, men en samlebetegnelse for alle kampkunster fra Kina. Som en følge av at Kina er svært stort land, og at det har en lang historie, finnes det svært mange ulike stilarter innenfor wushu.

Love wushu!

2009-06-08T16:24:00.000-07:00

Velkommen til min nye wushu-blogg!

Jeg har lenge irritert meg over at det finnes så lite informasjon om wushu på norsk (og på engelsk), og nå har jeg laget denne bloggen i et forsøk på å spre litt kunnskap om den kinesiske kampkunsten wushu. På her vil du finne treningstips, wushuteori og mine egne tanker om wushu.

Vil du til å trene wushu kan du gjøre dette i Bergen eller i Oslo.